NRK Meny

Fanden på veggen

Morgentåka ligger over t-banens endestasjon i skogbrynet. I den trange lomma mellom perrongen og vognsiden står en gutt med sprayboks i hånda. Han fyller store bokstaver med glade farger: grønt, gult, sølv, lilla...

Innen 24 timer skal piecen være fjernet.

Innen 24 timer skal piecen være fjernet.
Foto: Ragnhild Laukholm Sandvik. / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Hør radiodokumentaren: Fanden på veggen

En radiodokumentar om graffiti

Idet banen sakte ruller ut fra stasjonen bryter sola gjennom. Det blinker i den ferske piecen.

– Du føler selv at du ikke gjør noe gærent, sier Erik (22). Han og de andre aktive Oslo-malerne du møter i radiodokumentaren ”Fanden på veggen” har fått nye fornavn, ettersom politiet og sporveien har omfangsrike arkiver med bilder av graffiti som blant annet disse gutta har malt.

Denne dokumentaren ble første gang sendt i 2008.

Et globalt fenomen

Graffitien er over alt, et globalt fenomen du kan se i hver eneste by i Norge og ellers i verden. I hovedstaden fins anslagsvis hundre aktører i det media gjerne kaller ”taggemiljøet”. Gutta selv kaller seg writere eller malere. – Tagging er et medieskapt ord. Graffiti er samlebegrepet for tags, piecer, throw-ups, burnere… du vil aldri finne en ”tagger”, for oss eksisterer ikke det begrepet, konstaterer Erik.

Der vi utafor miljøet ser tusj- eller spraystreker, ser Erik og kameraten Jørgen beskjeder fra folk de kjenner. – Derav kommer den kjente lignelsen at vi graffitimalere er bikkjer som pisser på hushjørnet, sier de. – Men vi gjør mer enn å tisse: vi lager en kjempefin tisseflekk! Slik at de andre bikkjene, writerne, kan se vi har blitt flinkere... eller her har vi bare vært på fylla. – Selv om tags kan være dritfine, er 90 prosent av tags’a i Oslo bare dritt, påpeker Jørgen.

Og dritten må vi som bor i bygårdene og reiser med t-banen se hver dag.

Kunst eller hærverk

– Vi kaller det verken graffiti eller tagging. For oss er alt hærverk. Informasjonssjef for t-banen i Oslo Bjørn Rydmark, er den som oftest uttaler seg om graffiti i media. Omtrent 30 millioner kroner i året koster det t-banen å fjerne malinga. De har som mål at alle vogner skal vaskes innen ett døgn. – De som driver med dette er kjeppjaget over hele verden. Kan de ikke få ut virketrangen på en måte som ikke er destruktive for fellesskapet?

Én lovlig graffitivegg i Oslo - er det nok?

– Jeg føler at jeg bidrar, sier Marius (16). –For hvis jeg maler en grå undergang er det ikke for at den skal bli styggere. Jeg syns graffiti er en jævlig kul ting, at det ser bedre ut. Marius gjør mest graffiti i form av skisser hjemme på gutterommet – foreløpig. Det er ikke mange gode alternativer for unge talenter som har lyst til å bli god i denne uttrykksformen. Én lovlig graffitivegg i hele Oslo, er tilbudet.

Men kan lovlige vegger forhindre at t-banen utsettes for hærverk? Og når fargerike piecer er populære, kan ikke gutta bare slutte med den forhatte tagginga? I ”Fanden på veggen” blir vi med ut for å male ulovlig, og tar diskusjonen med både malere og sporveien: Hvordan kan vi leve sammen i byen? Til sjuende og sist handler det om hvem som bestemmer over det offentlige rom. Og hvem som driter i reglene.

Fanden på veggen

En radiodokumentar om graffiti

Av Ragnhild Laukholm Sandvik.

Teknisk regi: Kåre Johan Lund.

Konsulenter: Lars-Helge Myklebust, Kari Hesthamar og Berit Hedemann.

NRK P2

  • Lørdag 7. februar kl 10:03 og
  • søndag 8. februar kl 21:03.