Hopp til innhold

Filmviter: – Lesbiske karakterer er fryktelig kjedelige

En lesbisk hovedkarakter har ikke vært å se i en norsk tv-serie på lenge.

Hovedkarakterene i NRK-serien Lovleg.

Hovedkarakterene i NRK-serien «Lovleg».

Foto: Skjermdump fra P3.no

Det siste året har vi sett homofile mannlige karakterer i serier som «Skam», «Mammon» og «Øyevitne», mens en lesbisk hovedkarakter ikke har vært å se i en norsk TV-serie på en stund.

Leder i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Ingvild Endestad mener det er på tide med lesbisk tilstedeværelse og savner å se en skeiv dame i norsk produksjon.

Luna og Gunnhild i "Lovleg"

Fra sesong 2 av NRK-serien «Lovleg».

Foto: Rubicon TV / NRK

Hun håper NRK-serien «Lovleg» som i sesong 2 skildrer seksualitet mellom to kvinner på en ærlig og intim måte er med på å skape større diversitet av kvinnekarakterer og åpenhet om lesbisk og bifil legning.

– Skam satte ord på skeiv kjærlighet og banet vei for mange homofile menn. Det var mange som turte å komme ut av skapet som var en direkte konsekvens av at Isak og Even viste sin kjærlighet på TV. Jeg håper at «Lovleg» kan gjøre det samme for lesbiske og bifile kvinner.

Ingvild Endestad

Ingvild Endestad, leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Publikum må kjenne seg igjen

Endestad forteller at det er viktig med mangfold på TV og rollekarakterer fler kan kjenne seg igjen i.

– Det er for lite mangfoldsrepresentasjon på TV og film i Norge. Folk med ulik bakgrunn, ulik seksuell orientering og ulikt kjønn. Se bare på Netflix. De har gjort et bevisst valg på å fremme flere skeive karakterer, også folk med ulike bakgrunn og hudfarge. Vi trenger spennende karakterer og handlinger som vi ikke er vant å se fra før.

Mangel på bredde

Medieviter Gry Cecilie Rustad ved Universitetet i Oslo sier at mangelen på bredde og mangfold i norske serier er uheldig.

– Jeg kan heller ikke huske å ha sett en skeiv kvinnekarakter på tv siden «Taxi», og det er altfor lenge siden. Det gir et skjevt bilde av det norske samfunnet i dag, sier hun.

Tv-serien «Taxi» ble sendt på NRK i 2011.

Gry Cecilie Rustad

Medieviter Gry Cecilie Rustad ved Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

Færre kvinnelige hovedroller

Rustad mener Norge har noe å lære av USA og bevegelser som #metoo og identitetspolitikk i amerikansk TV har vært med på å rette en åpenhet.

– Marginaliserte grupper som lesbiske, bifile og transkvinner er mer normaliserte i det amerikanske samfunnet, og serier som «Orange Is the New Black» og «Glee» har blitt tatt godt imot og rettet en åpenhet til lesbiske, sier Rustad.

Orange Is the New Black S06

Skjermdump fra den amerikanske serien «Orange Is the New Black».

Foto: Netflix

– I år blir det antageligvis produsert 500 amerikanske serier, og det gir en åpning for andre grupper som tidligere har blitt marginalisert.

Hun ønsker mer kvinnefokus fra ung alder.

– Tenk om Disney-prinsessen Elsa i filmen Frost kunne vært lesbisk. Filmen er en global suksess, og om unge jenter ble introdusert for en lesbisk hovedkarakter med superkrefter – det hadde vært helt fantastisk.

Les også: Selvmordstanker, trusler og diskriminering gjør livene for hver tredje lesbiske, homofile, bifile og transperson på Agder vonde, viser forskning.

Psykopat eller sur seriemoder

Filmviter Brita Møystad Engseth mener at en homofil-karakter er mye mer spennende å følge på TV enn en lesbisk.

– Den lesbiske karakteren er fryktelig kjedelig, sier Engseth.

– Den homofile kan masse om interiør og mat, mens den lesbiske ikke har like mye å by på. Hun må være psykopatisk eller en sur seriemorder for å være spennende.

Hun synes likevel det er viktig med synlighet og flere postive fortellinger om lesbiske liv.

Lesbiske møtt med andre fordommer enn homofile

– Det er mye mer seksualiserte kommentarer, ideer om at man ikke har sex med mindre det er en mann involvert, og en større grad av usynliggjøring. Det er mange som glemmer at lesbiske finnes, sier Endestad.

Kulturstrøm

  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters