Wergelands planter er ofte skarpt observert, av og til helt inn i rottrevlene. Han kjenner også til folkemedisinsk bruk. Men framfor alt har plantene symbolske oppgaver i diktningen. En blomst eller et gresstrå kan være detaljen som utsier noe vesentlig om skaperverket som helhet. Han tenkte seg at når vi mennesker studerer naturen, leser vi i Skaperens eget dikt. Det er skaperen som ”har digtet Blomstens Skjønhed / afstukket Bladenes Omrids". (Mennesket)
Dikteren utnytter gjerne botaniske egenskaper i personskildringens tjeneste. Det gjør han også når han selv velger seg løvetannen som symbol, ”den Urt som gror jo mer den trædes”. Blomster kan dertil være sjelemedisin: I monologen som avslutter skuespillet ”Lyv ikke”, er hver enkelt vekst i samsvar med navnesymbolikk, folkelige tradisjoner, farge og form i stand til å nedkjempe, mildne eller forsone negative følelser, dårlige egenskaper eller uoverlagte temperamentsytringer og helbrede hjertesår. Ja de kan forvandle sjeleørkener til paradiser, sier blomsterfeen ”Florilla”:
Etter at hun har drysset sitt blomsterregn over medskapninger som har lagt for dagen sjelelige skavanker, avslutter hun slik: ”Således hevner en Poet seg”.
Vi aner da at blomstene kanskje like mye er dikt med sjelebot i, som de er blomster.
Når sjasminen dukker opp i et Wergelanddikt, bør vi være på vakt. I diktet "Barnets Aasyn" som han sendte sammen med en månedsrose til en nybakt mor, forestiller han seg rosens sarte rødme i det nyfødte barnets kinn, og dveler ved de fine linjer og smil som kan gå over et sovende barneansikt, for så, i neste nu, å vike for en lett skygge, som kanskje skriver seg fra en drøm. Og så kommer denne strofen:
Ved å bringe sjasminens egenartede lys inn på denne måten fornemmer vi uskylden over barnets åsyn. Den nesten umerkelige skyggen over øyenbrynene assosieres først med "Mulmet under Sommerfuglens Vinger" og så med det tussmørket som skapes når skyggen av et blad "dæmrer ind i Dybet af en skinnende sjasmin." … "Saa fagert Aasyn har vi alle baaret", heter det videre. Dikteren har fanget inn noe av det uutsigelige med en slags presisjon som må være uten sidestykke.
Dette er et utdrag av Dagne Groven Myhrens foredrag i P2-akademiet 12.06.08
Hør hele foredraget her:
Hør også foredraget Torvslaget på Karl Johan holdt 17.mai 2007
