NRK Meny
Normal

Engasjerer ikke

Thomas Bernhards stykke Himmlers fødselsdag har et større potensiale enn regissøren på Det Norske Teatret har klart å ta ut.

Karen Frøsland Nystøyl NY

Problemet er at stykket aldri våger seg ut på dypt vann eller trenger inn i og forbi karikaturene.

Pensjonert nazisme

Vor dem Ruhestand (før pensjonen) ble skrevet i 1979, og brakte en dagsaktuell politisk skandale i Tyskland til teaterscenen.

Hans Filbinger, statsminister i delstaten Baden-Württemberg, ble brått pensjonist da det ble avslørt at han hadde en fortid som dommer i Nazi-Tyskland.

Også i Himmlers fødselsdag er det en nazisympatisør som er i ferd med å pensjonere seg. Det er som om nazismen i fortidsform gjøres om til en karakter, ja til to, i Bernhards stykke.

Fest

Himmlers fødselsdag handler om tre søsken som hvert år samles for å feire Heinrich Himmlers fødselsdag. De trekker for gardinene, pynter seg og dekker til fest i all hemmelighet.

De koser seg denne dagen – i alle fall to av dem: Rudolph, som er pensjonisten. Han var SS-offiser under krigen, og ved hjelp av Himmler fikk han et pass og gikk i skjul i en tiårsperiode etter at krigen var slutt. Etter det har han gjort karriere som dommer i Vest-Tyskland. Nazihilsenen gjør han kun bak mørke gardiner.

Iskaldt

Rudolph har to søstre, Vera og Clara. Vera er hans elskerinne. Clara hater de to andre – men hun slipper ikke unna (og forsøker heller ikke) – hun ble kvestet kun dager før freden kom, og sitter i rullestol, avhengig av søsteren.

Clara står på venstresiden politisk, og det glimter iskaldt mellom søstrene. I det hele er det hat som preger søskenforholdene. Hat, sjalusi, incest, et forkvaklet menneskesyn.

Reisevei

Men rommene er for store, avstanden for lang til at stykket noen gang klarer å engasjere.

Det er som om replikkene har lang reisevei, at de er innhyllet i tomrom på en måte som gjør at stykket aldri blir tett nok. Aldri tett på. Aldri forbi karikaturene, aldri fylt av vågemot. Aldri aktuelt – selv om forutsetningene for at det skal kunne bli det, er til stede.

Det finnes nok av referanser til polert utside og sprengende innside – det er bare å se seg om i verden – men dette har ikke blitt tatt tak i av regien. Derfor lykkes ikke forestillingen.