NRK Meny
Normal

Enda mer overvåkning?

Datateknologien gjør at Staten allerede vet mye om hva vi gjør og hvor vi er. Snart kan alle opplysninger om hvem du kommuniserer med på telefon og e-post bli lagret i inntil to år og brukes ved mistanke om noe kriminelt. Men har lovlydige borgere grunn til å være bekymret?

Overvåkning
Foto: Manipulasjon (Orginalfoto: Scanpix)

Hør: Kurer 90: Datalagringsdirektivet

For to år siden vedtok Europaparlamentet det såkalte datalagringsdirektivet. Det innebærer at all tele-og datatrafikk blir lagret hos teleselskapene i to år, og kan utleveres til politiet ved mistanke om lovbrudd.

Hva som blir sagt eller skrevet, blir ikke lagret, men det meste ellers: Hvem du snakker med på telefon, sender tekstmeldinger til og er i kontakt med på e-post.

Bakgrunnen for direktivet er terrorbombene i Madrid og London. EU mener sjansen øker både for å forhindre slike handlinger og å finne de skyldige dersom myndighetene får større kontroll med tele-og datatrafikken.

Norge er medlem av EØS og kan bli straffet av EU dersom vi sier nei til direktivet.

Advarer mot følgene

Både Datatilsynet, presseorganisasjonene og mange privatpersoner advarer mot følgene av å vedta direktivet. Å la teleselskapene lagre opplysningene i to år er uansett for lenge, mener Datatilsynet, som mener et halvt års lagringstid bør være nok.

Georg Apenes.

Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Pressen mener direktivet vil gjøre det mye vanskeligere å bruke hemmelige kilder. Og alle kritikerne advarer mot at personvernet står i fare.

I løpet av året skal Stortinget behandle saken, men foreløpig har det vært lite politisk debatt om følgene av å godta direktivet.

I Kurer 26.januar møter du blant annet direktøren i Datatilsynet Georg Apenes, som kaller direktivet "Totalitært svermeri".

Programmet er laget av Kari Sørbø.

Du kan lese mer om direktivet, slik Datatilsynet ser på det, her:

http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1657.aspx

Kurer NRK P2