Hør:
For to år siden vedtok Europaparlamentet det såkalte datalagringsdirektivet. Det innebærer at all tele-og datatrafikk blir lagret hos teleselskapene i to år, og kan utleveres til politiet ved mistanke om lovbrudd.
Hva som blir sagt eller skrevet, blir ikke lagret, men det meste ellers: Hvem du snakker med på telefon, sender tekstmeldinger til og er i kontakt med på e-post.
Bakgrunnen for direktivet er terrorbombene i Madrid og London. EU mener sjansen øker både for å forhindre slike handlinger og å finne de skyldige dersom myndighetene får større kontroll med tele-og datatrafikken.
Norge er medlem av EØS og kan bli straffet av EU dersom vi sier nei til direktivet.
Advarer mot følgene
Både Datatilsynet, presseorganisasjonene og mange privatpersoner advarer mot følgene av å vedta direktivet. Å la teleselskapene lagre opplysningene i to år er uansett for lenge, mener Datatilsynet, som mener et halvt års lagringstid bør være nok.
Pressen mener direktivet vil gjøre det mye vanskeligere å bruke hemmelige kilder. Og alle kritikerne advarer mot at personvernet står i fare.
I løpet av året skal Stortinget behandle saken, men foreløpig har det vært lite politisk debatt om følgene av å godta direktivet.
I Kurer 26.januar møter du blant annet direktøren i Datatilsynet Georg Apenes, som kaller direktivet "Totalitært svermeri".
Programmet er laget av Kari Sørbø.
Du kan lese mer om direktivet, slik Datatilsynet ser på det, her:
Kurer NRK P2