Amedeo Obici ble født i en landsby nærheten av Venezia i 1876. Faren hans døde da han var liten. Da han var stor nok til å lese, viste moren ham de oppglødde brevene som kom fra onkelen i Amerika. Amadeo drømte om Amerika.
Peanøttspesialisten
Amedeo Obici.
11 år gammel, uten engelskkunnskaper og helt alene ankom han til Bush Terminal i Brooklyn. Omstendighetene førte ham til Pennsylvania. Han jobbet i syv år før han klarte å spare nok penger til å få moren over til USA.
Resten er den kjente historien om en hardt arbeidende innvandrer i Den nye verden. Han begynte med å selge frukt på gata, så fikk han sin egen bod og så investerte han i en maskin som ristet peanøtter.
Etter noen få år kunne han kalle seg ”peanøttspesialisten”. Han reiste rundt med hestekjerra si og solgte ristede peanøtter. I løpet av kort tid fikk han en partner og utviklet sin egen metode for å skrelle de ristede nøttene.
Oppfinner og businessmann
Mr. Peanut.
Innen 1906 hadde han én partner, seks ansatte, to store peanøttristemaskiner, et par andre maskiner og et navn: "Planters". Han ristet peanøttene i olje etter egen oppskrift og solgte dem i lufttett emballasje.
Forretningen blomstret. For å finne en fengende firmalogo lanserte han en tegnekonkurranse. Vinneren - en tegning laget av en 13 år gammel gutt - viste seg å være en liten herremann av en peanøtt. En profesjonell tegner utviklet ideen, skikkelsen fikk flosshatt, monokkel og spaserstokk. En maskot var blitt født.
Mr. Peanut - som skulle bli kjent over hele verden i hundre år fremover - debuterte i 1916 i en reklame trykket i Saturday Evening Post.
En ekte innvandrer
Amedeo Obici arbeidet hardt, sparte penger, sendte dem til Italia, sørget for at de øvrige familiemedlemmene også fikk emigrere til Amerika og giftet seg med en av sine egne. I 1916 giftet den førti år gamle Obici seg med Louise Musante, som også hadde vært i næringa - noen år tidligere solgte hun peanøtter fra egen bod.
Louise Obici.
Obicis forretning ekspanderte, og to år senere var navnet blitt Planters Nut and Chocolate Company. Han ville bringe virksomheten nærmere til kilden, til peanøttåkrene i Virginia. Med 25.000 lånte dollar åpnet han den første Planters fabrikk i Suffolk. Ekteparet flyttet til peanøttprovinsen.
Peanøttkongen
Tallet fra innvandrerforeningen - National Italian American Federation - viser at Planters i 1930 hadde fire store fabrikker og en årlig omsetning på 12 millioner dollar. Firmaet overlevde det store krakket på børsen. Bladene fra 30-årene omtalte Obici som ”Peanøttkongen”.
Etter at hans kone døde i 1938, grunnla Obici et legat for å finansiere byggingen av et sykehus i hjembyen Suffolk. Før han døde i 1947 testamenterte han åtte millioner dollar til Louise Obici Memorial Hospital.
Hospitalet ble åpnet i september 1951. Noen år senere så Louise Obici School of Nursing School dagens lys. Etter at hospitalet hadde vært i tjeneste for folk i et halvt århundre, ble det flyttet til en ny bygning i 2002 og fikk et enklere navn: Obici-Hospitalet.
Amadeo og Louise har sin evige hvile i hagen til hospitalet. Planters, som nå er en del av et større matkonsern, selger fortsatt peanøttene sine, og maskoten Mr. Peanut er stadig å se på pakningen.
Obici-hospitalet.
Snipp, snapp, snute...
...og en tankevekkende fotnote: Pionertiden og pionerånden er dessverre ikke mer. Jeg leser i avisene at finansproblemer og lav konkurransedyktighet har hatt store konsekvenser for hospitalet.
Den ledende aktøren i industrien, Sentara, spiser opp det lille, uavhengige sykehuset. Det nylig oppkjøpte Obici kommer til å gå inn i konsernet som det syvende sykehuset i Sentara-kjeden.