Den store innvandringen

Norfolk, Virginia

De er USAs heteste poteter i disse dager. Hvordan skal de stanses? Hvordan skal de legaliseres? De er 12 millioner illegale immigranter, de er arbeidskraft uten papirer som tar jobbene amerikanere ikke gidder å ha. Og det kommer stadig flere av dem.

De er ørkenvandrere – ungdom, kvinner og barn - med vannkanner på ryggen, som begir seg ut på en tre dagers marsj under stekende sol på støvete stier. De finner stadig nye og fjerntliggende ruter, hver gang USA tetter enda en del av den 3200 kilometer lange grensen.

Bare i ett område syd for Tucson, Arizona har flere hundre av dem mistet livet. De er meksikanere.

"Latinos unidos jamas seran vencidos"

Forenede latinos kan aldri beseires, sang fire hundre tusen i Los Angeles og like mange i Chicago. Men i sydstaten Virginia var de ikke så glødende. 1. mai møtte kun ett tusen demonstranter opp her på Mount Trashmore for å gi sin støtte til innvandringsreformen.

Virginia er ikke en typisk innvandrermagnet, selv om vi stadig leser om tilfeller av menneskesmugling hit. Nylig ble to meksikanske borgere arrestert i Norfolk, da de transporterte 11 innvandrere som hadde krysset grensen ulovlig – tusener av kilometer borte, ved Phoenix.

I Virgina bor 329 540 mennesker med latinsk bakgrunn, viser folketellingen fra 2000. De utgjør 4,7% av delstatens innbyggere og andelen har sannsynligvis økt siden .

Ryggraden til Amerika

Innvandrere uten papirer utgjør 5% av USAs arbeidskraft. "Vi er ikke terrorister. Vi er økonomien", sto det på plakatene her i Virginia Beach.

- Vi er ryggraden til Amerika, lovlige eller ulovlige! Vi smører hverandres brødskive. De trenger oss like mye som vi trenger dem, sier Melanie.

- Vårt ønske er å bli legaliserte, sier bussjåfør Venancio.

- Send dem tilbake, da slutter vi å spise innen en uke eller to! sier fakultetsdirektør ved Virginia Wesleyan College.

- Jordbruksindustrien er bygget på meksikansk arbeidskraft.

Ifølge adjunkt Rene Lopez fra Old Dominion University, lever innvandrerne i "enklaver" (et pent ord for getto) og lærer litt engelsk på jobben først etter tre år. De er konservative og religiøse, men regnes ikke som fattige fordi de "pooler" resursene sine.

Johnny, ikke Juan

De fleste meksikanere ser innvandringen som en naturlig del av deres liv. De gir amerikanske navn som Johnny og Leslie til sine barn for å sikre avkommets fremgang og fremtid i USA. Rektor ved en barneskole sier det slik:

- Fra barnsben har de denne ideen om å dra nordover.

Mexicos president Vicente Fox omtaler dem som "helter". Helter som farer gjennom ørkenen med liv og helse som innsats og jobber under konstant trussel av utkastelse.

Hvert år sender "heltene" 20 milliarder dollar til Mexico. Meksikanske myndigheter er fornøyde. Etter at USA tettet flere hull i grensen i Texas og California i 1994 skiftet rennet retningen mot utpostene i ørkenen.

El Super Coyote

Innvandringsindustrien blomstrer i støvbelagte, en gang forlatte byer som Sasabe. Nyåpnede lokale banktjenester gjør det mulig for innvandrere i USA å sende penger til familiene sine, slik at coyotes (smuglere) kan betales på stedet.

Hvert år, fra desember til mars, kommer ca 240 000 "turister" hit med enveisbilletter, bor på hoteller og kjøper proviant i matbutikken El Super Coyote!

Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan bli tøft for den meksikanske økonomien dersom USA skulle kaste ut de 12 millionene på en dag.

Meksikanske myndigheter tar det helt med ro. De vet at det har vært reformer og amnestier i USA når det gjelder ulovlig innvandring og de satser på at slik blir det i fremtiden også.

Og her i USA fortsetter republikanerne og demokratene å forhandle om kompromisser som skal bane veien for statsborgerskapsreformen og forsøker å vedta en slagkraftig innvandringslov senere på året.