Det kan ofte gå lenge mellom hver gang man får det jeg vil kalle en besettende leseropplevelse. Men da jeg høsten 1998 skulle bøte på mitt manglende kjennskap til årets Nobelprisvinner, José Saramago, startet jeg med boken som kom ut i 1995, "Ensaio sobre a Cegueira". Den kom på norsk året etter, i en oversettelse av Christian Rugstad, med tittelen, "En beretning om blindhet".
Blir revet med
Boken åpner ved et fotgjengerfelt. Utålmodige bilister, med foten på clutchen, venter i helspenn på det grønne klarsignalet. Noen av førerne er irriterte og multipliserer byens mange tusen trafikklys med antall sekunder de blir hindret. Slik finner de forklaringen på heftelser i den trafikale flyt.
Når endelig lyset blir grønt, blir imidlertid bilen i den midterste filen stående. Sjåførene i bilene bak hopper ut for å dytte bort den elendige kjerra. De banker febrilsk på bilruten. I bilen sitter en mann som ser fortvilt fra side til side. De hører at han roper noe, og når de får åpnet bildøren , hører de tre ord: "Jeg er blind".
Jeg skal ikke røpe mer av handlingen. Men jeg er temmelig sikker på at dette vil være en bok mange vil lese i et eneste dragsug.
Det året Ricardo Reis døde
"Journalistkollega i Dagbladet, Tone Myklebost, hadde nok hatt en lignende opplevelse som meg, da hun i en artikkel i avisen 10. desember samme året, skrev historien hun kalte "Språkløst møte i Lisboa". Etter at hun hadde lest Saramagos roman "Det året Ricardo Reis døde", fikk hun en
ustoppelig trang til å reise til Lisboa, for å følge i forfatterens fotspor og oppleve denne magiske byen
på nært hold.
Jeg vil også snart gjøre som henne. Dra til Portugal og finne fram til Hotel Braganca der hovedpersonen
Ricardo Reis fører lange, eksistensielle samtaler med den døde poeten, Pessoa, mens det regner og
regner og regner og........
Og har du først lest begge disse bøkene, er jeg nesten sikker på du vil sluke flere. "Klosterkrønike"
kom på norsk i 1987. Lykke til !
Harald Overå