Lommespillene "Game & Watch" var forløperne til den berømte GameBoy. De var usedvanlig simple, med en liten svart/hvit-skjerm (som pompøst nok ble kalt bredskjerm fordi den var litt avlang), og noen få kontrollknapper. Spillet ble startet ved å velge mellom to vanskelighetsgrader, A og B, og så var det å sette i gang.
Donkey Kong revolusjonerte med dobbelt-skjerm
Eselkongen
Et av de mest populære spillene het "Donkey Kong" og handlet om en gorilla som kastet oljetønner på en liten fyr. Ingen så ut til å stusse over navnet. 'Donkey' betyr jo esel på engelsk, så jeg lurer litt på om det ikke har vært en misforståelse et sted, og at spillet egentlig skulle hete "Monkey Kong".
Selv hadde jeg Snoopy Tennis. Der skal Snoopy slå tilbake tennis-baller som Baltus sender ut. Med knappene kunne man hoppe opp og ned i treet, og et trykk på en annen knapp fikk Snoopy til å slå med racketen. Akkurat så enkelt og simpelt var det.
Bannlyst på skolen
Utrettelige Baltus
Likevel spilte vi i timesvis. I baksetet, på rommet og på skolen. Der ble lommespillene etter en stund bannlyst. Først fra klasserommet, fordi vi spilte i timen. Etter hvert også fra skolegården, fordi flere elever hadde kræsjet med lyktestolper mens de gikk oppslukt og spillende omkring i friminuttene.
Lydene var de mest enerverende du kan tenke deg. Det var blipping, blopping og piping som kunne drive hvem som helst fra forstanden. Pluss en durende lyd hver gang man misset. Etter tre miss var spillet ute, og så måtte man begynne på nytt.
Rekord-jag
Snoopy hadde alltid mange baller i luften
Likevel spilte vi. I timevis. Vi måtte slå rekorden som het "High Score". Og når vi hadde satt ny rekord, måtte vi slå den også. Mangelen på variasjon gjorde at vi ble hensatt til en slags apatisk transe-tilstand. Det var ikke tid til å gjøre ugagn. Bare spille.
Målet var å klare en million poeng, jeg hadde en naiv idé om at det kom til å skje noe spennende da. Jeg misset alltid på rundt ni hundre tusen poeng, men tålmodigheten var uslitelig. Og en dag - etter å ha spilt sammenhengende i et utall timer - klarte jeg det såvidt. Ingenting spennende skjedde, bortsett fra at den gamle, imponerende rekorden ble slettet.
Sekssifret highscore
Nintendo hadde nok ikke regnet med at noen skulle klare dette, for poeng-telleren hadde gått rundt og begynt på nytt. Den nye highscoren lød derfor på stusselige 238 poeng, og jeg ble ikke trodd da jeg prøvde å fortelle om million-rekorden. Spilleavhengigheten min ble kurert for alltid, og som straff måtte Snoopy Tennis finne seg i å bli grundig obdusert med skrujern.