– Kan godt synge Admiral P i barnehagen

– Vi fant et knippe med sanger som går igjen på tvers av barnehagene, og her viser det seg at 70 prosent av dem er skrevet før 1960.

Lektor Liv Anna Hagen og førstelektor Siri Haukenes ved Høgskolen i Oslo har over en periode på seks år jobbet med å kartlegge sangmaterialet i barnehager innenfor Oslo og Akershus.

Blant funnene er det de kaller «barnehagenes sangkanon» - en liste på 20 sanger med dato helt tilbake til 60-tallet.

Tiden har gått siden den gang. Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon mener at det bør gjøres plass til mer ny musikk.

– Barnehagen skal jo også speile dagens samfunn, sier han.

Enkle sanger - enkle barn?

En av årsakene kan ifølge forskerne være de gamle sangenes bruksområder - at mange av sangene passer til de ulike daglige gjøremålene i barnehagen - om det så er å rydde, spise eller vaske.

På den måten kan den pedagogiske verdien av sangene overta for den rene gleden ved å synge, sier førstelektor Siri Haukenes.

– Barnehagene velger de gamle låtene som sitter godt i veggene. Disse sangene har fått en status som sanger man bare må kunne og må synge. Og valget faller på enkle låter som man er sikre på at barna kan lære.

– Her synes jeg rett og slett at barna blir undervurdert, sier Liv Anna Hagen ved Høgskolen i Oslo.

Også topp 50-lista følger den samme trenden, opplyser forskerne.

For lite ny musikk

Forbundsleder Hans Ole Rian i Musikernes Fellesorganisasjon sier at han synes det er «trist» og «merkelig» at ny musikk ikke er en del av lista.

– Det finnes mye god norsk popmusikk som kunne ha vært tatt med inn i barnehagen. Knutsen og Ludvigsen er et eksempel som ligger nærmere i tid, men jeg synes også mer moderne musikk som Razika og Admiral P kunne passet godt inn her, sier han.

Rian er enig i at gamle sangskatter bør bevares, men påpeker at det å utfordre barna med ulike former for musikk bidrar til dannelse og personlig vekst - enten de synger «Snakke litt» med Admiral P eller «Bæ, bæ, lille lam».

– Viktig for språkutvikling

Men selv om barnehagebarn er tjent med et større spenn i sjangre og uttrykk, ligger det også en viktig tanke om fellesskap i den nåværende lista.

– En av fordelene ved en sangkanon er at den fungerer samlende. For barn som ikke kommer fra Norge har man sett at det kan være viktig for språkutvikling og integrering i det norske samfunnet.

– Det vi også ser som er interessant er at de barnehageansatte som kommer fra en annen kultur, velger å benytte seg av de samme gamle slagerne - istedenfor å bruke noe fra sin egen oppvekst for å variere, sier høgskolektor Liv Anna Hagen.

Hva savner dere i den nåværende topp 20-lista?

– Først og fremst musikalsk variasjon. En liste som for eksempel består av flere sjangre, sanger fra andre kulturer, en sang i bluesskala, to sanger i moll, flere låter som ikke bare går i dur og totakt. En liste som i større grad lar barna uttrykke seg, avslutter forskerne.