Hopp til innhold

Eia vettskremt av «Blindpassasjer»

Kultserien «Blindpassasjer» blir lagt ut i NRKs nett-tv i dag. Slik husker kjendisene den.

Kjendiser blindpassasjer

Slik så kontrollseksjonen i romskipet Marco Polo ut. Eia husker den som klaustrofobisk, innbegrepet av helvete. Øystein Bache kan huske at han syntes de hadde så god plass. Døm selv.

Foto: Tore Halden, NRK/Scanpix

Science Fiction-serien Blindpassasjer skremte vettet av mange født på 60-70-tallet da den ble vist i tre deler i Detektimen fra 27. oktober 1978. Nå kan dere se serien igjen i Nett-TV.

Se første avsnitt i serien her (nett-tv)

«I 1978 sendte Fjernsynet Norges første Science Fiction-serie, Blindpassasjer, i Detektimen.
For mange av oss som vokste opp med denne serien, satte den like dype spor som barne-TVs Pompel og Pilt hadde gjort noen år tidligere i oppveksten»
, skriver Anders Hofseth på nrkbeta.no.

Nrkbeta har laget en stor pakke med bakomfilm og full presentasjon.

I nett-tvspilleren skal serien ligge fast, ifølge Nrkbeta, i all fremtid. NRK har fått alle rettigheter til å vise serien.

Eia husker roboten

I underholdningsavdelingen i NRK jubles det i gangene.

– Jeg husker at jeg ble vettskremt. Det var en skummel og veldig, veldig bra serie, sier humorist Harald Eia til NRK.no.

Tolv år gammel var Eia en skikkelig science fiction-fan, og han likte alt han leste. Uansett.

– Hva husker du best?

– Det lukkede rommet, at de var stengt der inne. Det var innbegrepet av mareritt for meg. Og at roboter skulle ta over verden. Det er jeg i og for seg fortsatt redd for, at jeg skal våkne en morgen og se roboter over senga, sier han.

Hele serien ble spilt inn i samme studio som Nytt på nytt. Se bakommaterialet her.

– Men det var også den norske skuespillermåten, den kalde, rare teatralmåten å snakke på passet veldig bra i framtiden. Jeg trodde det er sånn de ville snakket i framtiden, sier han.

– Alvorlig, slik det skulle være på syttitallet. Helt uten humor.

Gleder seg til gjensyn

Også humoristkollega Øystein Bache husker serien. Han har ikke sett den siden første gangen den ble sendt, i 1978, men ser fram til en gjensyn på PC-skjermen. Han var atten sist han så den.

– På den tiden gikk jeg med tanker om å lage TV selv, og jeg husker at jeg håpet at jeg kunne være med på å lage noe sånt, sier han.

– Men jeg husker at jeg ble overrasket over at de hadde så god plass i verdensrommet. Jeg hadde mer sett for meg at de skulle være klemt inn blant ledninger og greier. Og over at det var så rent og ryddig, og at alle var så strenge hele tiden.

Blindpassasjer

Sigurd Slembe (til høyre) bak kjøkken-kulissene i Blindpassasjer. Til venstre rekvisitørassistent Børre Sveen.

Foto: Tore Halden, 1978 / NRK

Serien var den første norske science fiction-serien noensinne. Den brukte manus fra SF-duoen Bing og Bringsværd og et persongalleri fra øverste hylle i norsk kulturliv.
– Jeg husker spesielt Henny Moan. Hun var som romfarere skulle være: slank,veltrent, mystisk og alvorlig, sier han.

Blir nett-miniserie

Første episode ble lagt ut i dag. Deretter blir de neste to episodene lagt ut de nærmeste dagene, som en slags nett-miniserie. Det er Anders Hofseth som har stått for bragden.

«Vi har de siste ukene ringt rundt til alle rettighetshaverne for serien og forhørt oss om mulighetene for å tilgjengeliggjøre serien. I går, dagen før 32-årsjubileet for premièren, fikk vi de siste tillatelsene og det er med glede vi kan fortelle at NRK nå har tillatelse til å streame Blindpassasjer vederlagsfritt – for all fremtid. NRKbeta setter veldig stor pris på at rettighetshaverne på denne måten så å si har donert sin andel av vår felles kulturarv til allmennheten».

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters