Dropper minoritetsspråk

- Skattemyndighetene er ikke interessert i om du snakker norsk eller ikke. De er kun interessert i at du skal få nok informasjon til å kunne betale skatt, og møter derfor opp på arbeidsplasser med oversatt informasjon. Med Trygdekontoret kommer man derimot ingen vei uten å kunne norsk, sier Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering.

Krav på informasjon

Til tross for at forvaltningsloven sier at alle har krav på tilstrekkelig veiledning og informasjon i kontakt med det offentlige virker det tilfeldig hva slags informasjonsmateriell og brosjyrer man kan finne på ikke-vestlige språk. Leon er frustrert over situasjonen og krever at noe blir gjort.

- Jeg etterlyser en helhetlig kommunikasjonsstrategi fra det offentlige for å kunne kommunisere bedre i det multikulturelle Norge, sier Leon.

Han understreker samtidig at det idelle er at alle som kommer til landet lærer norsk. Men fram til språkferdighetene er tilstrekkelige, mener Leon at det offentlige bør bli flinkere.

Engelsk og polsk

Espen Sunde, markedssjef i NAV, satser på Internett for å få ut informasjon. Men på nettsidene er det kun informasjon på norsk, engelsk og litt polsk. Det finnes ingen informasjon på store, ikke-vestlige språk som urdu, vietnamesisk, iransk, bosnisk eller somalisk. For å finne ut hvilke språk som er mest etterspurt har NAV nylig gjennomført en intern undersøkelse.

- Foreløpig ser det ut som om det er engelsk og polsk som peker seg ut, sier Sunde. Han tror retningslinjer fra departementene ville gjort jobben lettere.

- Høy terskel

Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad arrangerte før helgen en konferanse kalt ”En helsetjeneste for alle”, der mellom annet språkproblematikk var tema. Brustad sier at det er en høy terskel for minoriteter å søke hjelp i det offentlige og innrømmer manglende språklig tilrettelegging.

- Vi erkjenner at mange med minoritetsbakgrunn som sliter med sin psykiske helse ikke søker hjelp. Derfor lanserer vi nå det nye informasjonsheftet om psykisk helse på 17 språk, sier Brustad.

Hun mener løsningen er samarbeid på tvers av departementer.

- Vi jobber for å få til det vi kan innenfor helse, men jobber også på tvers av departementene, for dette problemet gjelder også mange andre etater.

- Etatene må bestemme selv

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sier de jobber med saken. Biljana Lauvstad, leder i departementets Enhet for dialog og mangfold, mener likevel at det må være opp til de enkelte etater å vurdere hvilke språk de vil bruke.

- Dette dreier seg om å være bevisst sitt ansvar og å ha kjennskap til sine målgrupper. Men etatene må løpende vurdere hva slags skriftlig informasjon det er behov for, sier Biljana Lauvstad i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.