Tirsdag ble journalisten Sayad Parwez Kambaksh dømt til døden i for blasfemi. Den 23 år gamle studenten ble arrestert i oktober, og har siden sittet fengslet i Balkh-provinsen nord for Afghanistan.
Årsaken er blant annet at han skal ha distribuert en avis som tok til orde for kvinners rettigheter.
Afghanske journalister fordømmer rettens avgjørelse, og protesterer mot at Kambaksh ikke fikk rettslig bistand under saken.
- Bør handle nå
Generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs.
Foto: Junge, Heiko / SCANPIXGeneralsekretær i Amnesty International Norge, Jon Peder Egenæs, mener norske myndigheter umiddelbart bør komme på banen.
- Jeg vil oppfordre myndighetene til umiddelbart å ta kontakt med Afghanistan, og gjøre det veldig klart at man reagerer på at en person er dømt til døden for å ha printet en artikkel fra internet som han har distribuert til noen venner, bekjente og medstudenter.
- Det internasjonale samfunnet må reagere med en gang når man ser at den afghanske grunnloven brytes eller misbrukes slik det gjøres nå.
UD avventer
Afghanistans Kommunikasjonsminister har i dag kommet med en uttalelse der han sier at selv vil han ikke blande seg, fordi han mener de blasfemiske handlingene ikke har med ytringsfrihet å gjøre.
Norske myndigheter sier de avventer situasjonen, og håper afghanske styresmaktene selv vil sørge for at den dødsdømte fangen blir frigitt.
- Vi følger denne saken nøye, og samarbeider med andre organisasjoner for å øve det presset vi føler vi er mest tjenelig nå, sa Anders Rigter i UD til Kulturnytt i dag.
Den dødsdømte journalisten har to ankemulighet, men Egenæs frykter at det kan gå for lang tid om det internasjonale samfunnet blir sittende stille.
Moulvi Shamas-ul- Rehman Moomand, leder for domstolen.
Foto: Sameer Najafizada / AP- En grell sak
- Det tror jeg er en feilvurdering. Selv om det finnes muligheter for at denne saken blir løst i Afghanistan, er det viktig at norske myndigheter sier fra nå, sier Egenæs.
- Saken er grell, det handler om en så alvorlig straff som døden fordi en mann har brukt sin soleklare rett til ytringsfrihet. Da bør man si fra før snarere enn senere.
Det er ikke lenge siden presidenten i Afghanistan, Hamid Karzai, holdt en tale der han påpekte at regjeringen skal beskytte ytringsfriheten i landet.
Likevel har presidenten avvist en appell om løslatelse fra mannens kolleger.
- Vesten kan redde ham
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.
Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIXOgså generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er oppbrakt over dommen.
- Jeg reagerer sterkt på denne dødsdommen, selv om den ikke er helt overraskende. Vi vet at afghanistan er ett av fem til seks land i midtøsten som har dødsstraff for folk som konverterer fra islam til kristendom. Dette er en dom i samme gate, og jeg reagerer sterkt på den.
John Peder Egenæs mener det internasjonale samfunnet kan lykkes i å påvirke Karzai til å omgjøre dødsdommen.
- De har en enorm mulighet. Selv om Karzai helt sikkert er under press fra grupper som er svært tradisjonelt religiøse. Vi må legge så mye press på dette, at det er de moderne kreftene som vinner i denne sammenhengen.
Fallitterklæring
Det var de afghanske mullahenes råd(religiøst råd, journ.anm.) som i utgangspunktet krevde journalisten henrettet. Egenæs mener det vil være et stort tilbakeslag om vesten ikke reagerer.
- Det er helt åpenbart en fallitterklæring. Vesten driver opplæring av dommere, politi og hele rettssystemet i Afghanistan. Da kan man ikke overlate en ung mann til sin egen skjebne og si at når det gjelder dette, får afghanerne bestemme selv, vil de skyte eller henge ham, får de heller gjøre det.
Også Kokkvold mener vestlige styresmakter ikke vil vinne på å avvente situasjonen.
- Journalister i Afghanistan har reagert og fordømt dødsdommen. Jeg kan ikke se noen grunn til at Norge eller andre som er involvert i Afghanistan, ikke skal kunne reagere.
