Utdrag fra foredraget:
"Du bryr deg ikke om noe annet enn jakt, hunder og rottefangst, og du kommer til å bli en skam både for deg selv og din egen familie!"
Denne skyllebøtta fikk Charles Darwin høre av sin far som ung gutt, og utvilsomt forteller den mye om dem begge. Kanskje er ordene det beste eksempel på faderlig kortsynthet som verdenshistorien har bevart. Men Darwin, som nevner episoden i sin selvbiografi, føyer til: "Min far, som var det mest godhjertede menneske jeg noensinne har kjent og hvis minne jeg elsker av hele mitt hjerte, må ha vært svært opprørt og en smule urettferdig da han brukte slike ord."
Charles Robert Darwin ble født i den lille byen Shrewsbury 12. februar 1809, for øvrig samme dag som Abraham Lincoln. Faren var en velrenommert og rik lege, og hans mor, som døde allerede da Charles var 8 år, var datter av en berømt porselensfabrikant. Hun kom fra en unitarisk tradisjon – et religiøst samfunn som forkaster treenigheten – og tok med seg sine 6 barn til gudstjeneste i menighetens stedlige kapell. Darwin forteller senere at faren var "en fritenker i religiøse saker", men siden han var et nominelt medlem av Church of England, var barna døpt og fikk også tilknytning der etter at moren falt fra.
Gutten vokste opp i landlige omgivelser på den flotte eiendommen "The Mount", like ved elva Severn, nokså dominert av sine eldre søstre og av en svært egenrådig far.
Kanskje var det derfor at det morsomste Charles visste, var å streife rundt i naturen og kikke på alt som fantes der:
"Samlermanien, som gjør et menneske til en systematisk naturforsker, kunstelsker eller gjerrigknark, var meget sterk hos meg og tydelig medfødt."
Null og nix
Fra 1818-25 gikk Charles på en privatskole på hjemstedet. Men han vantrivdes sterkt. Undervisningen besto for det meste av pugging av de gamle klassikere: "Som undervisningsanstalt var skolen absolutt null og nix for meg," skriver han. Aller best var det om Darwin kunne ri de drøye 30 kilometrene til godset "Maer Hall", hvor moren kom fra, og hvor hans onkel Josiah regjerte på romslig og vennlig vis. Døtrene hans var sjarmerende – Darwin ble siden gift med en av dem - og for så vel den unge mannen som for husets herre var rapphønsjakta om høsten verdens viktigste begivenhet.
På denne tiden innrettet han også et lite kjemisk laboratorium i redskapsboden sammen med sin vennlige og fem år eldre bror Erasmus, hvor de ofte holdt på til langt på natt. Da kameratene fikk høre om dette, gav de Charles kallenavnet "Gass". Men rektor Butler kalte ham inn på kontoret, skjelte ham ut for å kaste bort tiden på tøys og kalte ham en "poco curante" – en som bare er interessert i bagateller.
Men rektoren skulle bare ha visst – i ettertid skriver nemlig Darwin at "dette var den beste delen av min undervisning, idet den gav meg innblikk i hva som menes med eksperimentell vitenskap."
Edinburgh
16 år gammel sendte faren ham i brorens fotspor til Edinburgh for å studere medisin. Men begge tok student-tilværelsen meget lett – de visste nok litt for godt at arven de hadde i vente, var så stor at de aldri ville behøve å opprette noen legepraksis. Dessuten var de fleste forelesningene ifølge Darwin så dødsens kjedelige at han fikk fullstendig avsmak på hele greia. Blod tålte han heller ikke å se: "Jeg besøkte to ganger operasjonssalen ved sykehuset [...] og så to lite vellykkede operasjoner, en av dem på et barn, men jeg rømte av gårde før de var ferdige." Dette var før kloroformens velsignede dager, og tanken på de to stakkars pasientene hjemsøkte ham i flere år.
Under oppholdet i Skottland kom Darwin i kontakt med andre som pleide naturvitenskapen, særlig Robert Grant, som siden ble professor ved Universitetet i London. Det var han som introduserte Darwin for Lamarcks utviklingslære, uten at det gjorde noe inntrykk på ham. I denne tiden leste han også gjennom sin poetiske lege-bestefar Erasmus Darwins berømte bok Zoonomia, som foregriper utviklingstanken. Men heller ikke denne fikk noen betydning – "without producing any effect on me", skriver Darwin i selvbiografien.
Grant satte også legestudenten inn i zoologisk havforskning, og i begynnelsen av 1826 holdt Darwin et par mindre foredrag i vitenskapsselskapet "The Plinian Society", bl.a. et om mosdyr og som avslørte et allerede veltrent øye for naturens små detaljer.
Men kanskje ble det sendt signaler hjem som familien ikke likte, for snart kom det brev fra en noe bekymret storesøster Caroline: "Kjære Charles, jeg håper du leser bibelen, ikke bare fordi du synes det er galt ikke å gjøre det, men fordi du ønsker å lære hva som er nødvendig for å gå til himmelen etter at du er død." Hun antar at han ennå ikke føler seg beredt til å motta nattverden.
14 dager senere svarer Darwin fromt at han har prøvd å følge rådet hennes og sier at han foretrekker evangeliene: "Vet du hvilket av dem som vanligvis regnes som det beste?" Av og til går han til gudstjeneste og forteller hvor lettet han ble da prekenen ikke varte i mer enn 20 min.
Hør hele foredraget torsdag 9. oktober kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 11. oktober kl. 7.03!
HMS Beagle
Jostein Andreassen
f.1949, er adjunkt og kulturarbeider. Han har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker og artikler, bl.a. "Steinalderbarna fra Søgne" (1991); "Bjørnstjerne Bjørnson på Søgne prestegård" (1991/92); "Nordahl Grieg på Sørlandet" (1992); "Vilhelm Krag skriver" I -- III (1992/93); "Vilhelm Krag. Samlede dikt" I -- II (1993/94). Han har skrevet flere artikler om Charles Darwin, og er selv hobbybotaniker.