Dimmu Borgir - Live @ Inferno - video høy
Dimmu Borgir - Live @ Inferno - video lav
Dimmu Borgir feirer snart 10-års jubileum. Oslo-gruppa er regnet som et av verdens fremste Black Metal-band. I år har de turnert USA og Canada, vunnet Spellemannpris for "Puritanical Euphoric Misanthropia" og toppet Inferno-festivelen i Oslo. Tusenvis av fans fulgte konserten langfredag på nrk.no/upunkts live webstream. Gitarist Silenoz er en av to gjenværende originalmedlemmer (den andre er vokalist Shagrath).
World Misanthropy DVD
Ny DVD
Dere kommer med DVD snart, hva er på den?
- Den vil inneholde en hel masse greier, det vil bli en dobbel-dvd utgivelse og første pressinga vil også inneholde en bonus cd med uutgitte japan bonus-låter. Alt fra profesjonelt filma konsertmateriale, til intervjuer og humor og hat!
Hva gjør Dimmu Borgir i tiden framover?
- Vi kommer til å fortsette jobbinga med å lage nye låter og vi har også en liten Norges-tur å se frem til i slutten av mai. Bortsett fra det, så ser det ut til at det blir 4 konserter i august, deriblant Summerbreeze Festivalen og Lowlands Festivalen.
Jævli' ***** Inferno
Hva synes du om Inferno-festivalen?
- Jeg synes festivalen var jævlig artig, mange bra band som imponerte, deriblant Blood Red Throne, Minas Tirith og Lock Up. Det som er litt irriterende både under og etter konserten var at vi hadde dårlig lyd både på scena og ut i salen, ifølge sikre kilder.
- Vi hadde ikke all verdens med soundcheck heller og når man i tillegg er i festival-mode, har ny lydmann, uten at vi legger all skylda på han, så er det ikke stort annet man kan få gjort enn å prøve å gjøre det beste ut av det. Jævlig fornøyd med responsen fra publikum nok en gang! Oslo er alltid like fett å spella spør du oss! Jeg vil rette en stor takk til publikum, arrangørene og ellers alle involverte for en vellykket gjennomføring!
Vi er...
Hvordan vil du beskrive Dimmu Borgir?
- En gjeng med penge-griske, kommersielle sell-out horer som selger en hel haug med dårlige skiver til en horde folk med feil innstilling til black metal, en form for metal vi tydeligvis ikke spiller.
Profil
Navn: Silenoz
Alder: 25
Favoritt linje: "We had it all, and in the end, we fucked it all up…"
Favoritt lyd: Lyden du vil høre når Dommedag åpenbarer seg.
Beste gig: Antageligvis Slayer i Dallas i fjor. Du veit det er bare best når du står der sammen med 15 000 maniacs, med tårer i øya, gåsehud og den berømte slangeskinn-feelingen på pungen! Det er som sagt ingen ord som kan beskrive en slik happening.
Beste skive: Første W.A.S.P. skiva.
Beste låt: Wild Child med W.A.S.P.
Hører mest på nå: Det går i Unleashed in the East (live-skiva til Priest fra ’79), Hendrix og nye Immortal-skiva akkurat nå.
Favoritt musiker: Tommy Vetterli (Coroner).
Favoritt lektyre/bok: Sist leste bok var i alle fall The Dirt med Mötley Crüe. Hvis alt er tilfelle, sånn som det blir beskrevet i boka, så var de gutta mean motherfuckers, og fra eget ståsted så har jeg ingen grunn til å tvile på innholdet. Alle andre blir da sett på som pingler i forhold, og vi må da revurdere våre stillinger og kapasitet hva festing angår.
Ønske samarbeidspartner: Trond Kirkvaag og hans samarbeidspartnere.
Tidsmaskinen tar deg til: Tidsrommet rundt Kristningen av Norge. Dem kom dit, men ikke lenger.
Spesiell takk i miljøet går til: Alle involverte som seriøst har ett ekte metal-hjerte og støtter norsk metal generelt, det vil si at takken går til en hel del med folk!
Den historien glemmer jeg aldri: Det er jo mange og ta av, men en bra en var når vi spilte Graspop festivalen i Belgia i ’97. Tjodalv, vår originalmedlem på trommer, hadde vært utpå i godt lag etter konserten (som ble gjort midt på dagen i steikende solskinn, så det betydde jo at han hadde god tid til å bli i farta til vi skulle dra 12 timer seinere). Da vi omsider var klare til å dra av gårde var han sporløst borte, og man kan jo tenke seg et jævla stort festival-område midt på natta, bekkmørkt som bare faen, det er ikke lett å finne en full nordmann. Vi sendte ut en hel horde med letemannskaper, og det tok vel et par timer, så plutselig dukker han opp, kjørende i en jævla is-bil, de små bilene som er uten dører og åpne på midten. Han hadde tydeligvis tjuvstarta og stjålet denna truck-lignende saken på catering-området og fått det for seg at han faen ikke skulle gå tilbake til bussen, nei! Ravende full og tutende med hornet holdt han jo på å veive ned en masse folk på parkeringsområdet. Vi fikk omsider stoppa’n og dratt han ut av bilen etter hvert, da den beste kommentaren kom: "Men faen, jeg må jo kjøre den tilbake, jeg mente ikke stjæla’n, bare låne’n så jeg kom meg bort til bussen…!"
Det hører med til historien at han blei motvillig båret i seng, i frykt for represalier fra festival-ledelsen. Vi har ikke spilt Graspop-festivalen etter denne episoden.
Av Rune Johansen, nrk.no/musikk