Vet du hva å «reade» betyr?

– Det er ikke så lenge siden vi begynte å bruke det ordet, sier skuespiller Jenny Evensen (15).

Ordet å «reade» betyr at du har fått en melding, du har åpnet den, men latt være å svare, sier venninnen og skuespillerkollega Eline Hedum Andersen (14).

Kommunikasjonskanalene til unge i dag er stadig i utvikling. I ungdomsserien «Lik meg» er det helt tydelig. En serie som har fulgt en gruppe ungdommer på slutten av barneskolen og starten av ungdomsskolen, er nå tilbake og tar på alvor for seg livets kanskje aller mest dramatiske fase, nemlig årene på ungdomsskolen.

Spredning av horerykter er et av temaene som løftes opp denne sesongen, og sosiale medier blir en sentral del av serien, da det er her mye kommunikasjonen mellom venner og kjærester skjer.

Realistisk språkbruk er viktig for å speile virkeligheten

Realistisk språkbruk er viktig å tenke på når man lager en serie som skal speile virkeligheten, forteller manusforfatter og regissør for serien, Anne Wisløff. Hun har gjort mye research på hvordan ungdom prater og kommuniserer med hverandre.

– Ungdommene har en helt annen slang enn da vi var unge. De bruker mye mer engelsk. De oversetter det engelske ord til norsk, men det er engelske måter å formulere det på likevel. Det prøver jeg å få inn så mye som mulig.

Jenny og Eline spiller to av hovedrollene og forklarer at de under innspillingen har brukt det samme ordforrådet som til vanlig.

Noen av ordene vi hører dem bruke, er engelske ord og uttrykk som direkte oversettes til norsk.

Å «reade» er et godt eksempel som kommer fra det engelske uttrykket «left on read».

– Legger man på en «e» på det engelsk ordet, så blir det et verb på norsk, sier Jenny.

«Left on read» betyr at du har forlatt meldingen etter å ha lest den, uten å respondere.

Fenomenet har oppstått med sosiale medier. Slik som å «ghoste».

Wisløff forteller at hun har en avtale med skuespillerne om at de må si ifra hvis det er noe de ikke ville sagt – slik kan hun sikre seg om at serien fremstår realistisk.

Kommuniserer hele døgnet

Mobilen er blitt veldig viktig i hverdagen, og kommunikasjonstrendene utvikles på nett.

Jenny innrømmer at hun bruker minst én time på Snapchat om dagen. Det går mye i talemeldinger og teksting. Hun holder kontakten med venner hele døgnet gjennom appene Instagram, Snapchat og TikTok.

Man hører ofte om de negative sidene ved sosiale medier, men denne kontinuerlige kommunikasjonen har også flere positive sider, forteller Anne Holter Bentzerød.

Hun er rådgiver for ung.no og har jobbet for nettsiden i hele 17 år. Ung.no er underlagt Bufdir, og er en nettside hvor ungdommer kan sende inn spørsmål om alt de lurer på.

I jobben som rådgiver har hun sett ungdommens språkutvikling fra tidlig 2000-tallet.

– Det jeg har tenkt mye på og ser på spørsmålene vi får inn – er at de er så gode til å uttrykke seg skriftlig. De er bedre på det nå, enn de var for 17 år siden.

Hun mener ungdom i dag er blitt flinkere til å formulere seg – og mener det er takket være sosiale medier.

– Det handler nok om at man sender mye meldinger frem og tilbake, selv om det er korte meldinger.

Bruker talemeldinger for å uttrykke seg

I tillegg til den kontinuerlige tekstingen sender ungdommen også mye lydfiler til hverandre, såkalte talemeldinger.

Å sende talemeldinger er et kjent fenomen i utlandet. Appen WhatsApp var tidlig ute med funksjonen, men her i Norge er det få som har brukt det – før nå – nå har den yngre generasjonen begynt å ta det i bruk.

Det brukes ofte regel for å fortelle om ting som har skjedd – som kan ta lang tid å fortelle gjennom en tekstmelding.

– Ved å bruke talemeldinger kan man lettere uttrykke hva man mener, føler og tenker. Og man unngår så mange misforståelser, forteller Jenny.

– Det lettere å ikke misforstå hverandre når man får høre tonen til den andre personen, legger Eline til.

Jentene forklarer at de kan sende opptil 20 talemeldinger på en dag, i tillegg til den daglige tekstingen.

Når man sender en talemelding får man litt tid til å tenke over hva man skal svare. Man får lengre tid til å forberede seg enn om man ringer. Sier man noe feil, kan man slette meldingen og si den på nytt. Man kan kanskje få frem det man vil få frem litt bedre.

– En annen fordel er at man kan vente med å åpne den hvis man er litt opptatt, forklarer Jenny.

Sluttet å bruke emojier

Talemeldingsfunksjonen gjør at de ikke lenger har like mye behov for å bruke emojier når de skriver til hverandre i sosiale medier.

– Jeg bruker ikke emojier så mye lenger, kanskje litt, men det er ikke slik at jeg spammer hele meldingen med emojier og hjerter osv., sier Eline.

Skal man utrykke noe emosjonelt sender man heller en talemelding.

Emojier har blitt en tante-greie.

Ungdommene er tydelige på at det nå er det gamle som spammer med emojier, det driver ikke de med lenger.

«Så den eldre generasjonen bruker nå emojier og den yngre sender talemeldinger?»

Voksne henger som vanlig etter i SoMe-verden får vi forklart.

– Det er sjeldent man bruker emojier for å beskrive hvordan man føler seg, jeg føler det er sånn mamma kunne gjort, ler de sammen videre.