Det Norske Blåseensemble i Halden søker stadig nye utfordringer. Nå har de utfordret jazztrompeteren Arve Henriksen og den amerikanske dirigenten Maria Schneider til samspill.
På programmet står intet ringere enn "Sketches of Spain", de berømte Gil Evans-arrangementene skrevet for Miles Davis. Vår anmelder Erling Wicklund er grepet av den nye norske innspillingen.
En av jazzens store
Originalen: 'Sketches of Spain', med det unike samspillet.
Foto: PlatecoverOg det er sus over det når Det Norske Blåseensemble blåser nytt liv i en av jazzens store produksjoner fra snart et halvt århundre tilbake.
Det var plata med det unike samspillet mellom trompeter Miles Davis og mesterarrangøren Gil Evans’ 26 manns orkester med eliten av den tids amerikanske studiomusikere.
Idéen er stor, fallhøyden likeså. Desto mer gledelig å kunne si at den nye norske versjonen holder til tusen.
For å finne prosjektleder har man gått rett til kilden: Maria Schneider var Gil Evans’ assistent og elev og holder i dag en unik posisjon som komponist, dirigent og tradisjonsbærer etter den store mester. Til å fylle den håpløst krevende rollen som Miles Davis har man også gjort et klokt valg: Arve Henriksen har både den lyttende holdningen og den nødvendige autoriteten. Dessuten viser han ydmykhet for oppgaven ved å dempe sitt ellers så ekspresjonistiske uttrykk – her verken kauker eller briljerer han med sine trompettekniske spesialiteter, og legger dermed paradoksalt nok nye dimensjoner til sin store musikalitet.
Utfordrende partitur
Det kler musikken også, for her er det mye å lytte til – Gil Evans-partituret er en kjempeutfordring for både lytteren og blåseensemblet. Tette, skjøre klanger i hviskende pianissimo - ofte i ekstremt krevende registre, voldsomme utbrudd og uendelig lange og langsomme linjer – det er morderisk skrevet.
De amerikanske originalopptakene fra 1959 og 1960 var ganske ulne, det nye opptaket gjort på én dag i Halden er nådeløst i sin velbalanserte gjennomsiktighet. Desto mer imponerende å høre de norske musikernes innsats.
En sjelden gang glipper balansen i grovmessingen, og vi hører litt for mye rå janitsjarklang. I slike øyeblikk er magien borte, og vi får en ufrivillig påminnelse om storheten i originalinnspillingen.
Kommer ikke verre ut av det
Jeg venter spent på stedet hvor det ble ulidelig surt hos Gil Evans, og faktisk: Det Norske Blåseensemblet kommer i hvert fall ikke verre ut av det!
Det Norske Blåseensemble er profesjonelt, men intet jazzorkester. I det store og hele fungerer allikevel deres møte med solist Arve Henriksen, dirigent Maria Schneider og Gil Evans-musikken storartet, og vi sitter åndeløst grepet av et stykke jazzhistorie som på ny er gjort levende og aktuelt for oss.
Hør
