NRK Meny
Normal

Debutanter høsten 2011:

Debutanten Carl Johansen ble så desillusjonert av å jobbe i ideelle organisasjoner at han skrev bok.

Forfatter Carl Johansen.

Forfatter Carl Johansen debuterer med en roman om en informasjonskonsulent som må legge idealene til side.

Foto: Nikolaj Jonas Blegvad/Vigmostad & Bjørke

– Lenge trodde jeg at jeg måtte redde verden før jeg fikk lov til å bli forfatter, og jeg jobbet tidvis ganske hardt mot det målet i diverse ideelle organisasjoner. Særlig én av disse organisasjonene gjorde meg skikkelig desillusjonert, noe som vel også var på sin plass, og det bidro nok til at jeg skjønte at det viktigste likevel er å redde seg selv, forteller Carl Johansen til NRK.no.

I høst debuterer han med romanen «Skinn», om informasjonsrådgiveren Tomas Hansen som jobber for statsråden i Handels- og næringsdepartementet.

Tomas er en mann med betydelig makt og innflytelse, men alt settes på spill den dagen et delvis statseid, norsk selskap blir satt i forbindelse med byggingen av torturleire for opposisjonelle i Iran.

Skinn av Carl Johansen.

«Skinn» av Carl Johansen.

Politisk roman

Selv om det er en spenningsroman, er det ingen thriller, og det er definitivt ingen krim, ifølge debutanten.

– Til tross for at romanen har et tydelig plot, er det ingen thriller, men en handlings- og idédrevet fortelling om hvordan det er å skulle leve sitt liv for en stat man ikke lenger tror på, samtidig som man prøver - med varierende hell - å finne ut av hvem man selv er, forklarer han.

– Det politiske aspektet er fremtredende, men for meg har det viktigste vært å stille noen spørsmål rundt frihet, kausalitet og hvilke muligheter enkeltmennesket har til å skape sitt eget liv, sier han.

Sa opp jobben

Johansen har jobbet med debuten i fem år.

Han ville aldri blitt «virkelig happy» hvis han ikke fikk skrive, forteller han.

– Jeg har skrevet siden jeg var rundt 20, i mange år hovedsaklig dikt. Etter hvert skjønte jeg at det var dramatikk og prosa som lå meg nærmest, og for åtte år siden sa jeg opp jobben for å skrive Den Store Romanen. Det funket ikke i det hele tatt, og i panikk søkte jeg på Forfatterstudiet i Bø.

Det er det lureste han har gjort, ifølge ham selv.

– Jeg ble presset til å skrive hver eneste dag, og det gjorde at jeg etter hvert fant ut hvem jeg selv var oppe i det hele. Likevel tok det mer enn fem år å skrive «Skinn», forteller Johansen.

Hvordan føltes det å få beskjed om at manuset var antatt?

– Det var en lettelse, først og fremst. Vet ikke hva jeg hadde gjort om det hadde blitt refusert, sier han.

Bukowski og Hemingway

Spørsmålet om litterære forbilder, synes han imidlertid er vrient.

– Skummelt spørsmål. Solstad, først og fremst, av de norske. Er også veldig glad i Hamsun, men han er jo «untouchable». Handke, Hemingway, Houellebecq, Duras, Tranströmer, ramser han opp.

Hans siste store leseopplevelser var Bukowskis «Factotum» og Hemingways «Og solen går sin gang».

– Sistnevnte leste jeg første gang som tyveåring. Elsket den da, men den var om mulig enda sterkere nå. En fantastisk roman!

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?

– Ikke sitt og snakk om det, det er så utrolig kjedelig å høre på. Brett opp ermene, din døgenikt!

Hva skal du bruke bokhonoraret til?

– Dekke levekostnader. Og ta meg en drink.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?

– Få, om noen. Anerkjennelse.

Hva skal du finne på nå?

– Jeg driver og skriver på et par nye manus. Håper minst ett av dem blir noe av, forteller forfatterdebutant Carl Johansen til NRK.no.

LES OGSÅ: Bokdebutanter 2010

NETT-TV: Bokprogrammet: Høstens debutanter 2010