HØR:
VIDEO: (Fra You Tube):
Av og til kommer forandringer inn i våre liv og sprenger alle fordommer og tvinger oss til å tenke nytt. Den som ikke vil være med blir akterutseilt. Dette er lett å få øye på i populærmusikkens historie. Det er lenge siden debatten gikk om det var Elvis eller Frank Sinatra som var «konge» og plutselig kom en gjeng langhårede engelskmenn med gitarer og sendte både Elvis og Sinatra til «Icing».
Men noe må det ha vært med både Elvis og Sinatra – for begge staket seg ut en ny kurs og holdt verdensberømmelsen ved like lenge etter at the Beatles hadde pakket bort instrumentene sine. Et annet eksempel er Mel Tormé. En vokalist i samme klasse som Ella Fitzgerald og Sarah Vaughan som sang «love songs» som traff hjertet til forelskede par i nesten femti år selv om hårlengden og skjørtekanten gikk opp og ned flerfoldige ganger. Er det noen vits i å leite etter forklaringer på slike forhold?
Neppe.
Men vi gjør det likevel. Jeg tror forandringen begynner med en følelse av at det er noe som ikke stemmer. For Kopernikus (1473-1543) og andre på hans tid som interesserte seg for stjernehimmelen og planetenes bevegelser føltes det merkelig at Aristoteles og kirken påsto at planetene beveget seg i perfekte sirkler rundt jordkloden. Mens det var mulig å måle med hjemmesnekra at planetene slett ikke beveget seg slik den offisielle forklaring sa.
Midt på femtenhundretallet har det sneket seg inn en følelse av at den herskende læren om menneskenes plass i kosmos er upresis. Kirkens lære om menneskets plass i et dypt meningsfullt og velorganisert univers skapt av Gud gikk ut på at mennesket og naturen kunne «leses» som en bok. Innholdet og meningen i denne teksten er allerede skrevet av Gud og til å begynne med står striden om hvorvidt Gud skrev denne teksten slik kirken hevdet – eller om han kan ha skrevet den på en annen måte, slik Kopernikus, Gallileo, Kepler og Newton foreslo.
Forvirring
I første del av middelalderen (300-1000 e. Kr.) var kirkens store prosjekt å forene antikkens visdom med den kristne lære. Man tenkte og lærte at Gud hadde skapt verden og satt den i sentrum for universet. Og til herskere på jorden hadde han skapt menneskene i sitt bilde. I himmelen hadde han innsatt Paradiset dit sjelen kom når mennesket dør. Psykologisk sett er dette en god, meningsfull og begripelig lære – som i stor grad stemmer med det vi ser – selv om de matematiske bevisene som skulle til for å demonstrere at dette virkelig stemmer var foruroligende kompliserte.
Kopernikus fikk det for seg at det kanskje var mulig å forenkle de matematiske bevisene for planetenes bevegelser - dersom han antok at solen, ikke jorden er universets sentrum. Forbløffende nok viste det seg at matematikken ble mye enklere, planetenes bevegelser kunne forutsies mer nøyaktig – med ett syntes det hele å gi god og klar mening. Men Kopernikus var klar over at denne «tankeleken» kunne få helvete til å bryte løs. Og han utsatte publiseringen av sine bevis til etter sin død. Og dediserte boka til Paven.
Musikken
Vi kan kanskje være enige om at det nye skjer når vi begynner å oppleve det vante som ubehagelig eller upassende. Mel Tormé overlevde flere slike skifter i publikums smak i løpet av sin nesten femtiårige karriere. Hvordan klarte han å holde seg som crooner og artist i så vekslende tider?
Det skyldes et sterkt overlevelsesinstinkt og en egenartet filosofi: En tenkemåte som ikke tillot ham å gi opp. Et stikkord her er ”equanimity” som er det amerikanske uttrykk for filosofiens begrep om ”sinnsro” og ”likevekt” – et annet stikkord er ”prevailing” – som betyr seire, overvinne: Truth will prevail, sannheten vil seire – til slutt. Equanimity and prevailing er stikkordene som forklarer hans suksess, tror jeg.
Nedenfor finner dere lenker til nettstedet AMG der alle opplysningene om Mel Tormés sanger står å lese. Vi hører gjerne fra dere som lytter til radiosendingene og leser nettsidene våre. Send oss gjerne innspill, spørsmål og kommentarer på e-post til SS
1:
2:
