Anmeldelse

De etterlatte fortjener bedre

ANMELDELSE AV MINNESMERKE 22. JULI: Platt og overtydelig symbolikk og dårlig materialbruk preger det midlertidige minnesmerket i regjeringskvartalet.

Minnesmerke 22.juli.

Søndag ble det første nasjonale minnesmerket etter terrorangrepet 22. juli avduket.

Foto: Ingrid Simensen / NRK

Vi sa det med roser i de regntunge sommerdagene i slutten av juli 2011, for vi hadde ikke ord. Men ordene har kommet senere. Terroren som rammet Norge er grundig omtalt og analysert, gjennom et hav av artikler og i en rekke bøker nå sist gjennom Erik Poppes sterke film.

Men fremdeles er vi ikke blitt særlig mye klokere, fremdeles er det ikke til å fatte at dette kunne skje; at en av «oss» og (ikke en av «de andre») kunne planlegge og utføre en slik handling.

Å skulle skape et minnested som favner de mektige følelsene, og som kan bære i seg historien, og samtidig trøste, er ingen lett oppgave.

Midlertidig minnested

I går ble det midlertidige minnesmerke i regjeringskvartalet avduket. Monumentet som er utformet av 3RW Arkitekter består av en 11m2 stor gjennomsiktig plastvegg midt i Lindealleen i regjeringskvartalet. På denne veggen som lyser om natten, kan vi lese navnene på de 77 som ble drept i terrorangrepet.

I tillegg består verket av tepper av knust glass. Jeg kan godt forstå at det var viktig å få noe på plass nå; at de pårørende og overlevende og hele nasjonen trenger et sted å sørge, at de som er for unge til å ha sine egne minner fra 22. juli kan ha et sted å ta innover seg denne hendelsen.

Glad for at det er midlertidig

Men jeg må si jeg er inderlig glad for at dette er et midlertidig minnesmerke, for dette minnesmerket klarer ikke å fylle den viktige oppgaven den har. De etterlatte og døde fortjener noe mye bedre enn dette.

Prosjektet er preget av dårlig materialvalg, platen minner om et dusjkabinett. Men også formen er svak: Bokstavene er satt i en litt klumpete font uten seriffer, med en mekanisk strek mellom linjene som stjeler oppmerksomheten fra navnene.

Avstanden mellom navnene skaper også noen mørke flekker som virker nokså forstyrrende for uttrykket. Kanskje dette litt uvørne er tilsiktet, men jeg tenker da at hvis man hadde ønsket et brutalt og rått tekstuttrykk, for eksempel for å henspille på brutaliteten i handlingen, kunne man heller benyttet en mer ujevn font.

Symbolikken er også i mine øyne platt og overtydelig. Vi forstår at den lysende tekstplaten skal fungere som et lyspunkt i mørket, og at det knuste glasset referer til de veldige ødeleggelsene som bomben forårsaket.

Traumatisk prosess

Det har vært en lang og vanskelig prosess frem mot et minnested. Fem måneder etter terroren bestemte Stoltenberg II-regjeringen at det skulle utføres tre minnesmerker for 22. juli, et midlertidig og et varig ved høyblokka på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo sentrum og et ved Tyrifjorden i Hole kommune.

I 2014 vant den svenske kunstneren Jonas Dahlberg konkurransen om dette krevende og ærefulle oppdraget. For Hole kommune hadde han skapt et utkast til minnested som fikk kritikerne til å juble, og naboene til å gråte.

Han ville nemlig lage et dypt kutt i landskapet, rett og slett fjerne et stykke av fjellet, og slik skape et juv i terrenget. Fjellets snittflate skulle poleres slik at det fikk en gravsteinsaktig overflate, der de 69 navnene skulle stå.

Dette juvet i terrenget var tenkt som et brutalt bilde på det dype såret 22. juli representerer i vår kollektive bevissthet. Det ble mekling og rettssak, og det hele endte tragisk med at hele prosjektet ble skrinlagt i fjord sommer. Underlig nok ble da også ansvaret for utformingen av det midlertidige minnested overført fra Koro (Organet for kunst i offentlig rom) til Statsbygg. Hva slags permanente minnesteder vi skal få i regjeringskvartalet er foreløpig helt i det blå.

Det tidløse

Det er som sagt en usedvanlig krevende oppgave å skape et kunstverk eller et minnesmerke som forholder seg til et stort nasjonalt traume, særlig så kort tid etter hendelsen.

Fremdeles lever de overlevende og de etterlatte. Alle følelsene, all sorgen og savnet som kobler seg til hvert av navnene gir verket en tilleggsdimensjon, men den som skaper et slikt monument, selv når det er midlertidig, må også ha fremtidens generasjoner i bevisstheten.

Man må klare å se bort fra de mektige emosjonene som kobler seg til dette nå, og fange opp de store hundreårsdønningene som lever under overflaten. Kanskje fremstår det midlertidige minnesmerke enda mer puslete og utilstrekkelig når vi tenker på at nettopp et slikt tidløst prosjekt var utformet for både Hole og Oslo i Jonas Dahlbergs forslag til minnesmerker.

Kulturstrøm

  • Europaturneen startar i London

    Gruppa Highasakite, med Ingrid Helene Håvik frå Ålesund i spissen, har annonsert datoane for sin komande Europa-turné. Dei startar i London 28. februar og avsluttar i Berlin 17. april. Bandet skal også innom byar som Paris, Dublin og Stockholm.

    Highasakite pressebilde
    Foto: Stian Andersen
  • Får prestisjetung pris

    Forfattaren Ahmedur Rashid Chowdury busett i Skien får den prestisjetunge Ossietzkyprisen. Rashid Chowdury får prisen for å gje ut litteratur som fremjar liberale og sekulære verdiar i heimlandet Bangladesh. Prisen blir delt ut i Oslo i november. Ossietzkyprisen deles ut av Norsk P.E.N. for fremragende innsats for ytringsfriheten. Prisen deles ut årlig på Fengslede Forfatteres Dag, 15. november. Prisen har sitt navn etter den tyske forfatteren og nobelprisvinneren Carl von Ossietzky.

    Ahmedur Rashid Chowdury
    Foto: Arne Olav Hageberg
  • Europeisk pris til Johan Harstad

    Johan Harstad er tildelt den Europeiske litteraturprisen i Nederland for utgivelsen av romanen «Max, Mischa og Tetoffensiven», skriver Gyldendal forlag i en pressemelding. Prisen er på 10.000 Euro og kårer fjorårets beste moderne europeiske roman gitt ut i nederlandsk oversettelse. Det er første gang en norsk forfatter får prisen. Les Marta Norheims anmeldelse.

    Johan Harstad med ny bok
    Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix