HØR:
SE: (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne lenken fra YouTube)
Teresienstadt og Auschwitz
Nitten år gammel satt Coco Schumann på podiet i en kjellerkneipe i Berlin. Året var 1943 – Hitler var slått i Stalingrad og alle som ikke hadde nazistisk kolikk i hodet skjønte at krigen nå var tapt. At det viktigste spørsmålet var hvor lenge tyskland skulle ofre menn og kvinner i en krig de aldri kom til å vinne.
Coco kan ha spilt amerikansk swingjazz. Det var vanlig å ha en vaktpost i inngangen som plystret eller ga signal hvis Gestapo kom. Dermed kunne musikantene kvikt skifte til en annen melodi, en som Reichskulturamt og Hitlerjugend hadde godkjent til bruk ved dansetilstelninger.
Signalet kom fra inngangsdøra – og inn marsjerer et par offiserer fra Gestapo. Noen hadde tipsa dem. «Der Coco ist ein Mischling – seine Mutter ist Jude». Halvjøder som spilte amerikansk swing var umulig i Berlin i 1943. For Coco var spillet slutt.
Skulle man tro.
Der Ghettoswinger
Faren til Coco kom til kneipen dagen etter og tok med seg gitaren hans. Så besøkte han Gestapo og ba på sine knær om at Coco måtte bli sendt til den leiren hans besteforeldre var sendt til, Teresienstadt i Tsjekkia. Av en eller annen grunn ble han bønnhørt.
Historien om Coco Schumann og stoisk filosofi kan du høre i ukens utgave av Studio Sokrates. Klikk på lydfila øverst på siden for å høre den med en gang.
Coco Schumann blir i et spurt om hva som holdt ham oppe i de vanskelige årene under og etter krigen. «Først vil jeg si at mitt liv har vært godt. Jeg opplever ikke mitt liv som en tragedie, men som et spennende liv i jazzen. Dessuten vil jeg si at jazzen har betydd alt for meg. Kanskje vi skal konkludere med å si - Damer og Gitarer?»
Musikken
1: Bei mir bist du Schön - fra samme cd som under.
2:
3:
