Da salget gikk ned, gikk Barbie opp i vekt

Dersom den originale Barbie hadde vært en levende kvinne av kjøtt og blod, ville hun veid rundt 50 kilo og ikke hatt menstruasjon. Livmålet hennes ville blant annet gjort at hun måtte kvitte seg med et par organer, mens de syltynne anklene og bitte små føttene ville gjort det umulig for henne å gå.

Det konkluderte videnskab.dk med, da redaksjonen kartla hvordan Barbie ville sett ut i virkeligheten.

Likevel finnes det kvinner som gjør alt de kan for å likne på dukken som ble lansert i mars 1959 av den amerikanske businesskvinnen Ruth Handler.

Den kanskje mest ekstreme er den 31 år gamle moldovsk-ukrainske modellen Valeria Lukyanova, som flere ganger har blitt beskrevet som en levende Barbie. Hun skal ha forelsket seg i den populære dukken som femåring, og siden ha vært besatt av å bli mest mulig lik.

Det har hun lyktes ganske godt med, og det ser ut til at hun foreløpig klarer å holde seg på beina.

Psykiater: – For enkelt å si at Barbie er skadelig for barn

Ifølge Time Magazine har 92 prosent av alle amerikanske jenter i alderen 3-12 år eid en Barbie-dukke. Det har blitt solgt over en milliard barbie-dukker i til sammen 150 land.

Barbie er «big business».

Men til tross for den enorme populariteten, har leketøysprodusenten Mattel fått mye kritikk for å lage dukker med unaturlig tynne kropper. I en britisk studie i utviklingspsykologi fra 2006 ble i alt 162 jenter i alderen fem til åtte eksponert for enten barbie-dukken, Emme-dukken (en dukke med normal kroppsbygning) eller ingen dukker.

Hovedfunn: Jentene som lekte med Barbie var mindre fornøyd med sin egen kropp og hadde sterkere ønske om å være tynne enn de to andre gruppene. Påvirkningen var tydeligst hos de yngste jentene, og ble gradvis mindre jo eldre jentene var.

Psykiater Anne Kristine Bergem mener det blir for enkelt å konkludere med at Barbie er skadelig for små barn.

– Jeg vil sammenligne det med voldelige dataspill. Det finnes ikke forskning som sier at barn blir voldelige av slike spill. Men hvis man er en voldelig person fra før av, så kan det selvfølgelig trigge. På samme måte kan en jente med dårlig selvbilde bli negativt påvirket av Barbie, sier Bergem.

– Så det tryggeste er kanskje å styre unna disse dukkene?

– Ikke nødvendigvis. Dersom et barn har veldig lyst på en slik dukke, så tror jeg ikke det er så farlig å kjøpe en. Men da synes jeg samtidig at man skal ta den med til svømmehallen og spørre barnet sitt om hvor mange der som ligner på Barbie.

Barbie har hatt mer enn 180 yrker

Men nå er det altså blitt hakket enklere å ligne på Barbie. Etter flere år med synkende salgstall (20 prosent nedgang fra 2012-2014), lanserte Mattel dukken i tre nye former i fjor. I tillegg til den originale Barbien, finnes dukken nå som «lav», «høy» og «formfull».

I sammenheng med lanseringen, kom også Barbies nye slagord på plass; «you can be anything». Det skal ha vært inspirert av noe Barbie-grunnleggeren Ruth Handler tidligere hadde sagt, at formålet med Barbie alltid hadde vært å vise jenter at de kunne bli hva som helst.

Barbie har nemlig hatt en karriere som overgår de fleste. I løpet av sin snart 58 år lange levetid har hun hatt mer enn 180 yrker. Hun har blant annet vært rockestjerne, veterinær, politikonstabel, pilot og astronaut.

«That's one small step for a man, one giant leap for mankind», sa Neil Armstrong da han satte sine føtter på månen søndag 20. juli 1969. Men da hadde altså Barbie vært ute i verdensrommet fire år i forveien.

Kritisk til det nye slagordet

Økonomisk sett har Barbies vektøkning vært vellykket for Mattel. Salget økte raskt, og etter andre kvartal i 2016 kunne leketøysprodusenten konkludere med at salget av Barbie-effekter hadde økt 23 prosent, ifølge fortune.com. Etter tredje kvartal økte det med ytterligere 15,8 prosent.

Men selv om Barbie nærmer seg en mer realistisk kropp, er ikke psykiater Bergem overbegeistret for den nye lanseringen. Hun reagerer spesielt negativt på slagordet om at barn kan bli hva de vil.

– Det er ikke slik at alle kan bli leger, filmstjerner eller jurister. Et slikt slagord legger et press på barna om å prestere, og det er et press som allerede ligger tungt på skuldrene til dagens barn og ungdom. Så den oppfordringen synes jeg er like ille som kroppspresset Barbie har stått for.

Psykiateren skulle ønske at Mattel var mer opptatt av å formidle bedre verdier til alle de jentene som eier en Barbie-dukke.

– Tenk så fint om Barbie hadde vært en dukke som mest av alt var opptatt av at man skal være en god venn, utbryter hun.

Drømte om Barbie-tilværelse

Forfatter og førsteamanuensis Janne S. Drangsholt skriver månedlig om populærkultur i Aftenposten Innsikt. Heller ikke hun mener at man etter Barbies vektøkningen kan gi dukken status som et godt forbilde for små jenter.

– De nye dukkene er kanskje mer formfullendte enn de gamle, men det er fremdeles et rimelig sterkt fokus på at kvinner først og fremst skal være unge, vakre, med store, blå øyne, og bryster som stikker rett ut. Jeg ønsker ikke at døtrene mine skal leke med Barbie, fordi jeg tror at dukkene gir dem et forbilde som begrenser dem heller enn utvikler dem.

– Dessuten er ikke Barbies livsstil bærekraftig. Resirkulerer hun? Det tviler jeg på. Livsstilen hennes krever enormt forbruk. Dessuten får jeg helt vondt i hele meg av all den plastikken som kommer inn i huset sammen med Barbie. Både i form av selve dukken og esken og alt det hun er pakket inn i, sier Drangsholt.

Men forfatteren innrømmer at hun som barn hadde rommet sitt fullt av Barbie-dukker.

– Jeg burde vel løyet og sagt at jeg bare hadde treleker og bøker, men sannheten er at jeg hadde gatens største samling av Barbie-ting. Jeg hadde huset, båten, butikken, treningsstudioet, bobilen, sleden, mopeden og Barbie McDonald's.

Og da kan man jo lure på hvordan det kunne gå så greit med Janne S. Drangsholt, hun som drømte om en Barbie-tilværelse, men som etter hvert skjønte at hun hadde for store hofter til å leve ut den drømmen.

Ble hun begrenset av den tidlige kjærligheten til Barbie-universet?

– Den eneste grunnen til at det har gått greit med meg, er at jeg studerte en masse humanistiske fag da jeg ble voksen, ler Drangsholt.