Scenen er 60 kvadratmeter med grov sand, i dag en gold parkeringsplass. I 1930 et fargerikt chinatown i Quebeck. Med skoesker bygger to 12 år gamle jenter hus og gater, og personlighetene trer levende frem. Kinesernes vaskerier, musikken, luktene, mobbingen, fascinasjonen og livshistorier med tråder fra Hong-Kong, England, Kina,Tokyo, USA og Canada.
På veien forflytter vi oss til Toronto og Vancouver hvor det var flere kinesere enn franskmenn. Jeg dras gjennom endeløse lag av undring, gråt, gru og tragedie som gjør meg nummen. Det er svært lenge siden jeg har blitt truffet så sterkt følelsesmessig i teatret. Hva er det med dette stykket som berører så sterkt?
Syntese
Regissør Robert Lepages virkemidler er en rik syntese av mange teatertradisjoner. Men det store skillet går ved måten har bruker virkemidlene på, eller kanskje alt han ikke gjør.
For denne mesterens ledetråd må være: Hvor lite trengs for å få publikum dit jeg vil? Han finsliper virkemidlene og magiske øyeblikk glir over i hverandre i sømløse overganger. Personer og situasjoner forvandles i kontinuerlige overraskelser.
Musikken løfter det hele til nye dimensjoner. Historier står krystallklare frem på vekselvis kinesisk, fransk og engelsk. Humor og treffsikre scener avløses av symbolske og stiliserte, alle med mettet følelsesinnhold og langsom rytme.
Sårbarhet
Livets dans levendegjøres med skopar som flyttes rundt i grusen. Fotavtrykk, levd liv, foreldre-barn, familie og kjærlighet. Etter at 2. verdenskrigs soldater tramper det hele i stykker, sitter folk helt numne tilbake, ingen skjønner at det er pause engang.
Kvinners sårbarhet går som en rød tråd, kinesisk livsvisdom, østens styrende og skapende prinsipper Yin og Yang. Det er mange lag under den synlige historien som er lett å overføre til vår egen tid.
Denne forestillingen kan oppleves i Bergen både lørdag og søndag.
Kulturnytt, NRK P2, 21. mai 2004