Vekker oppsikt i Sverige

Han takker nei til paneldebatter, og skyr å lage overskrifter i media. Steinar Opstad er i vinden hos svenskene.

Steinar Opstad

Den norske Poeten Steinar Opstad får mye omtale i svensk presse for tiden, for sin uredde diktning.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Denne helgen deltar den mediesky og kritikerroste poeten på Oslo internasjonale poesifestival .

– Det gode diktet er en fusjon av tanke og følelse, det har en billedskapende evne, og musikalitet, sier poeten Steinar Opstad til Diktafon om hva han tenker kjennetegner et godt dikt.

Opstads dikt ble nylig oversatt til svensk. Han har blitt rost opp i skyene av svenske anmeldere.

Et utvalg av diktene hans er oversatt til svensk, i boken. «Den lyckligaste av alla ensamheter». Materialet er gjendiktet, eller oversatt, av Marie Lundquist.

– Det føles fint å bli formidlet til et annet språk, sier Steinar Opstad.

Aftonbladet beskriver Opstads poesi som " et stille opprør fra Norge ", og på kultursidene har Opstads poesi ført til debatt om poesikritikken . Den norske poeten blir beskrevet som radikal .

– Å dikte er å gjøre seg skyldig

Det ligger en eksistensiell skyld i selve det å dikte, mener Opstad.

– Skal man dikte, må man si noe om verden. Våger man det, så våger man også å ta feil.

Den som skal bevege seg inn på diktningens område, behøver å samtale og diskutere med selg selv hele livet. Slik risikerer man også å kunne havne i situasjoner der det du skriver, fanger deg. Det er krevende, mener Opstad.

– Det er vel noe av det mest krevende man kan holde på med, det å skrive skjønnlitterært. Jeg har ikke noe håp om å forandre verden, men kanskje gi leseren en liten forskyvning av sitt perspektiv, sier han.

Steinar Opstad debuterte med diktsamlingen «Tavler og bud» i 1996, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har siden mottatt mange priser, blant annet Sult-prisen.

– Finne min vei


Opstad er aktuell med essaysamlingem «Himmelretninger., Essays om dikt og diktning» i Norge i høst.

– Det jeg har prøvd å gjøre i essaysamlingen, er å redegjøre for min egen lesning av poesi. Det er min egen lesnings biografi, kan man si. Det er klart at jeg ikke er upåvirket av det som jeg har lest selv. Det er det ingen forfattere som er. For å kunne dikte, må man orientere seg, og det tar et helt liv. Jeg tror man finner sin egen vei uansett, sier Steinar Opstad.


Han er lite interessert i å skape overskrifter i media. Derfor takker han alltid nei til å delta i paneldebatter om tendenser i poesien.

– I Sverige har man startet diskusjon om hvordan de skal lese meg, altså om jeg er en politisk dikter eller en inderlig religiøs poet. De har hatt noen innlegg i Aftonbladet. Men jeg tror ikke det er en diskusjon som kommer å vare så lenge.

– Jeg syns det er morsomt at de tar det såpass på alvor, at de gidder å skrive innlegg og kronikker.

Opstads forfatterskap har flere bibelske referanser.

– Jeg er opptatt av å skape et tvetydig språk, som alle lesere kan få noe ut av, uavhengig av hvor de står i forhold til dette med tro, sier han.

Mer aktuell lyrikk

Vil du lese lyrikk og poesi, men lurer du på hva som er i vinden? Her er noen av de nyeste utgivelsene av norsk lyrikk.

  • Kristin Auestad Danielsen: «Merk mine ord, åleinemor»

Boken er trykket i 2000 eksemplarer, noe som er et høyt opplag, ifølge Gyldendal forlag, som gir ut diktsamlingen.

– Vanligvis trykker vi 1200 eksemplarer. Vi tror den kommer til å selge, sier Gro Bråten, som er informasjonsansvarlig for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal.

  • Erlend O. Nødtvedt: «Harudes» og «Bergens beskrivelse»

– Nødtvedt har slått gjennom som oppleser, og får utrolig mange henvendelser som viser at det er interesse for lyrikk der ute, sier Mona Ek, som er kommunikasjonsansvarlig hos Aschehoug, som har gitt ut begge bøkene til den fremadstormende dikteren.

  • Ingrid Storholmen. «Til kjærlighetens pris»

– Dette er også en sterk utgivelse, sier EK.

  • Helge Torvund: «Alabama»

– Denne selger mye gjennom Twitter, og det er morsomt og interessant, bemerker Mona EK.

  • Christian Refsum: «Kåte dikt »
  • Linda Undrum Mariussen: «Finne deg der inne og hente deg ut»
  • Håvard Rem: -«30- 40- 50»
  • Stein Mehren: «Jeger den jeger. Alltid en annen»
  • Asbjørn Aarnes: «52 norske dikt. Forutan dagklår visse»
  • Fernando Pessoa, gjendiktet av Øystein Vidnes: «Alberto Caeiros poesi»
  • Morten Langeland: «Æ æ å»

– Morten Langeland har allerede markert seg som en usedvanlig god oppleser, og er blitt invitert til å lese på en rekke arrangementer. Vi har inntrykk av at han går rett hjem, både hos såkalt avanserte lesere og hos den delen av leseskaren som sjeldnere oppsøker poesien. Bokhandlerne har vist stor interesse for ham , sier Karin Nygård, redaktør i Kolon forlag.

  • Ingrid Furre: «Kollektivet»

" Ingrid Furres «Kollektivet» er hot shit denne høsten. To klassesett til, og vi er tomme for førstopplaget", twitrer Flamme forlag, som gir ut diktboken.