Hopp til innhold

– Lyrikken er ikke synlig nok

– Formidlingsleddet svikter når det gjelder lyrikken. Den rammes av en knallhard medielogikk som fokuserer på kjendisforfattere og salgstall, mener litteraturforsker Marit Grøtta.

Litteraturforsker Marit Grøtta

Litteraturforsker Marit Grøtta mener lyrikken burde få større plass i offentligheten.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

En mengde nye diktsamlinger blir gitt ut i Norge hvert år. Likevel må lyrikken ofte vike for romaner og andre mer populære sjangere.

– Det er for få gode lyrikklesere blant kritikere og journalister slik at man ikke får de gode lesningene og fokus på den gode lyrikken, sier Grøtta, som mener at de gode diktsamlingene ikke er synlige nok.

– Et kulturproblem som stikker dypere

I fjor registrerte Den norske Bokdatabasen cirka 150 førsteutgaver av lyrikksamlinger for voksne.

Når såpass mange diktsamlinger gis ut i løpet av ett år, mener Grøtta at det er viktig at leserne får hjelp til å orientere seg i lyrikkjungelen.

– Når formidlingsleddet svikter, finner ikke leserne fram til den gode lyrikken som bør leses. Romaner blir synlige gjennom priser, debatter og anmeldelser, men resepsjonen av lyrikken preges ikke av den samme dynamikken.

Grøtta tror at dette er et kulturproblem som stikker dypere.

– Det finnes en berøringsangst overfor lyrikken i vår tid, både i skoleverk, i bokbransjen og i mediene. Mange får et negativt forhold til lyrikken fra skolen av, de venner seg aldri til lyrikk.

– Sjangeren har mindre plass i offentligheten i dag enn tidligere, kanskje fordi det er mindre plass til alvor og ettertanke.

– Ikke en lett oppgave

Sigmund Løvåsen

Sigmund Løvåsen i Den norske Forfatterforening.

Foto: Svein Erik Dahl

Sigmund Løvåsen, leder for Den norske Forfatterforening, sier at noen grep har blitt tatt for å forbedre lyrikkens livsvilkår.

Et eksempel på dette er breddeabonnementet, som er en del av bokavtalen. Det gjør at ett eksemplar av alle nye titler som blir kjøpt inn via innkjøpsordningen, automatisk går ut til over 400 bokhandler.

– Ordningen sikrer at diktsamlingene finnes ute i bokhandlene i store deler av landet. Det hjelper på den måten at leserne har mulighet til å oppdage og finne fram til lyrikk uten å vite at det er det de går dit for å finne.

– Forfatterne når ut til publikum med bøkene og leserne får en mulighet til å møte litteraturen, sier Løvåsen.

Han understreker likevel at god formidling av lyrikk er noe man fortsatt må jobbe aktivt for.

– Det er viktig å øke kunnskapen om lyrikk, spesielt hos bokhandlene. Vi har full forståelse for at det ikke er en lett oppgave å selge store mengder lyrikk, men det er små grep som skal til for å synliggjøre sjangeren bedre.

– En bokhandel får inn tusenvis av bøker i løpet av ett år, og det kan være vanskelig å formidle den litteraturen de ikke kjenner til. Vi ser for oss at vi kan spre kunnskap om lyrikk, slik at det blir lettere for dem å formidle den til kundene, sier Løvåsen.

Det er også viktig å spre kunnskap til bibliotekene.

– Forfatterforeningen samarbeider nå med blant annet Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket for å forbedre lyrikkformidlingen i bibliotek, forteller han.

Få låner ut diktsamlinger

I 2011 ble over 104000 lyrikkbøker solgt i Norge, ifølge tall fra Den Norske Forleggerforening. Men de fleste av disse er kjøpt inn av Kulturrådet som en del av innkjøpsordningen.

I realiteten selger diktsamlinger vanligvis ikke mer enn tre eller fire hundre eksemplarer hver.

Ingeborg Rygh Hjorthen

Leder i Norsk Bibliotekforening, Ingeborg Rygh Hjorthen.

Foto: Privat/Twitter

På bibliotekene er diktsamlinger langt mindre populære enn romaner. Tall fra norske folkebibliotek som bruker Bibliofil-systemet, viser at lyrikktitler ble lånt cirka 112000 ganger i fjor og romaner nesten seks millioner ganger.

Tallene inkluderer utlån, fornyelser og fjernlån til andre bibliotek.

Leder i Norsk Bibliotekforening, Ingeborg Rygh Hjorthen, mener at 112 000 er et lavt tall, men understreker at dikt leses på en helt annen måte enn romaner.

– Folk leser en hel roman, og vil selvfølgelig låne den med seg hjem fra biblioteket. Jeg tror folk ofte ikke leser en hel diktsamling på samme måte, de leter etter enkeltdikt som treffer dem. Jeg ser selv at når jeg finner dikt som jeg liker godt, så noterer jeg ned eller kopierer det ene diktet, og låner ikke med meg hele boka. Slik tror jeg det er for mange.

Hun sier at over halvparten av dem som besøker biblioteket, bruker det på en annen måte, uten å låne med seg bøker.

– Det formidles lyrikk i bibliotekene i stor stil, og den formidlingen er viktig. Det resulterer kanskje ikke alltid i et utlån, men det gjør at dikt når ut til folk. Det viktigste er ikke at en diktsamling blir lånt ut av biblioteket, men at den er tilgjengelig for leserne. Når bøkene finnes i bibliotekene kan alle som vil komme og bla, lete og finne nye dikt og nye forfattere.

– Nesten umulig å selge ny og eksperimentell lyrikk

Hos Norli i Oslo er lyrikksamlingen godt synlig rett ved inngangen til butikken.

– Vi plasserer ofte lyrikk på anbefalingsveggen vår, men det viktigste er at vi har plass til mange titler og de er veldig synlige, sier Hilde Heradstveit, fagansvarlig for norsk og oversatt skjønnlitteratur i bokhandelen.

Hilde Heradstveit

Hilde Heradstveit.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Hun sier at de ikke opplever at det er vanskelig å selge lyrikk, men innrømmer at det i stor grad kan skyldes butikkens beliggenhet midt i hovedstadens sentrum.

– Det er veldig mange bokhandler rundt omkring i Norge som gjerne vil gjøre sitt for lyrikken, men man må ha et kundegrunnlag, man kan ikke bare ha masse lyrikk på ren utstilling.

– Vi har mange forfattere og forlagsmennesker som kunder, kunder som i utgangspunkt er litteraturinteresserte. Det er vanskelig å få noen som skal ha en roman til å kjøpe en diktsamling i stedet.

Heradstveit har selv jobbet i en mindre sentral bokhandel, hvor det ikke er så lett å overtale kunder til å ta med seg noe fra lyrikkhyllene.

– Vi solgte Hauge og Børli der også, men det er nesten umulig å selge ny og litt eksperimentell lyrikk, sier hun.

Fornøyd med responsen på diktapp

Dagens dikt

Gyldendals dikt-app, Dagens dikt, har vært svært populær.

Foto: Skjermbilde

Et av forlagene som har prøvd å gå nye veier for å spre lyrikk til folket, er Gyldendal. For omtrent to år siden lanserte de Dagens dikt, en gratis app som gir brukerne ett nytt dikt hver dag.

Harald Fougner, redaksjonssjef for digitale utgivelser i Gyldendal, er fornøyd med de over seksten tusen nedlastingene som app-en så langt har fått.

– Det viser kanskje at det finnes en interesse for lyrikk der ute, og for oss er det viktig å nå lesere på nye plattformer. Lyrikken egner seg veldig godt for lesing på mobil, det samme gjør noveller og andre korttekster, sier Fougner.

– Noe av tanken var at vi gjennom app-en kunne introdusere folk for gode dikt. Lyrikk er noe mange opplever som uhåndgripelig, og en app som Dagens dikt kan gjøre at lyrikken blir en del av hverdagen for flere lesere.

– Det å lese enkeltdikt kan være en god inngang til sjangeren, mange vet kanskje ikke hvor de skal begynne, legger han til.

– Viktig å møte folk gjennom andre kanaler

Kristina Leganger Iversen var blant fjorårets yngste debutanter med diktsamlingen Hjartemekanikk.

Kristina Leganger Iversen

Kristina Leganger Iversen ga ut sin første diktsamling, «Hjartemekanikk», i fjor.

Foto: Samlaget/Tove K. Breistein

Siden boken kom ut, har hun gjort mye for å nå flest mulig lesere med diktene sine.

– Jeg tror det er viktig å møte folk gjennom andre medier enn boken. Mange er glad i poesi, men redd for bøker. For meg er diktet et frø som bare kan spire når det møter en leser eller en lytter, og det er ganske mye jeg kan gjøre for at det skal skje.

Hun har nettopp vært på poesifestival i Olav H. Hauges hjemsted Ulvik i Hordaland.

– Der gikk vi bort med et kamera og spurte om vi fikk lese for noen tilfeldige fremmede. Det fikk vi, og de ble helt ekstremt glad for å plutselig få høre et dikt, forteller Iversen.

Hun sammenligner samtidslyrikken med samtidskunsten.

– Begge to er kunstformer som ofte prøver å sprenge seg ut av konvensjonene. Det gjør dem skumle for mange: både for bokhandlene, som lever av å selge, og for leserne, som er usikre på egne fortolkningsevner, forklarer poeten.

Trenger større plass i offentligheten

Sigmund Løvåsen i Forfatterforeningen synes det er uheldig at det finnes mange fordommer og myter rundt lyrikk.

– Mange har kanskje en oppfatning av samtidslyrikken som uforståelig og utilgjengelig. Men hvis du blar i årets lyrikkutgivelser, kommer du, forenklet sagt, til å finne helt vanlige ord og helt vanlige og forståelige setninger, sier han.

– En annen måte å avmystifisere lyrikken på, er å gi sjangeren større plass i offentligheten med omtaler og anmeldelser. Diktplakatene på trikk og t-bane i Oslo er et annet eksempel på viktig og vellykket lyrikkformidling.

Løvåsen synes det er viktig å huske at vi er lite språkområde, med et veldig begrenset antall potensielle lesere.

– Ikke alle bøker skal nødvendigvis leses av tusener, men jeg tenker at med en del grep, kunne lyrikken løftes noe og få den plassen den fortjener. Den er viktig for norsk språk og litteraturen som helhet i Norge.

For Marit Grøtta er det viktig å ikke befeste et bilde av samtidslyrikken som vanskelig.

– Det skrives mye forskjellig lyrikk i dag og man burde knuse den myten om at man bare skriver vanskelig og introvert, sier hun.

– Språket vårt blir fattigere hvis vi ikke bruker det på nye og interessante måter, og der har lyrikken en rolle å spille. Jeg tror det er viktig å synliggjøre de beste diktsamlingene hvert år. Det er en oppgave som mediene burde påta seg, lage favorittlister og formidle enkeltdikt, for eksempel, legger hun til.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP