Norges morsomste bok er kåret!

Leserne har talt. Kjell Aukrusts Alvdalstrilogi, «Simen», «Bror min» og «Bonden», er kåret til Norges morsomste bok.

Kjell Aukrust

Kjell Aukrusts «Alvdalstrilogi» vant overlegent i vår uhøytidelige kåring.

Foto: Oddvar Walle-Jensen / Scanpix

De to siste ukene har det tikket jevnt inn med forslag til hvilken bok som bør få tittelen «Norges morsomste».

Erlend Loe, Rolf Sagen og Arnfinn Kolerud pekte seg tidlig ut som favoritter. Ingen av dem klarte imidlertid å slå den folkekjære tegneren og forfatteren Kjell Aukrust i vår uhøytidelige kåring.

– Neddempet og lun humor

Anne Cathrine Straume

Anmelder Anne Cathrine Straume møtte Kjell Aukrust i 1996.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Når man leser Kjell Aukrusts første bøker i dag, kan man ikke akkurat kalle dem hysterisk morsomme. Her er heller en litt neddempet og lun humor, men Aukrust gikk jo aldri av veien for å rette inn et kraftig spark til tynsetingene, for eksempel, alvdøl som han var, sier NRKs bokanmelder Anne Cathrine Straume.

Hun tror at det er kombinasjonen av Aukrusts karakteristiske tegninger av bygdefolket og detaljerte beskrivelser av dagligdagse hendelser med humoristisk tilsnitt, som skaper gjenkjennelse og anerkjennelse blant norske lesere.

– Kjell Aukrust var uærbødig, og hadde en sjarmerende blanding av uskyldighet og fandenivoldskhet som gjorde fortellingene hans til noe mer enn tradisjonelle erindringer. Han lekte seg, både med strek og ord, forklarer Straume.

Anmelderen husker godt den gangen hun møtte Aukrust hjemme på Ljan i Oslo i 1996.

– Jeg skulle intervjue ham da det nye Aukrust-senteret i Alvdal stod ferdig. Jeg ringte på dørklokken nede, Kjell og Kari bodde i en leilighet, og jeg fortalte hvem jeg var.

Kjell Aukrust

Kjell Aukrust i 1962, på vei til prøve på Flåklypa TV i kringkastingshuset på Marienlyst.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Da kom det kontant fra forfatteren:

– Har du passordet?

– Passord? spurte jeg. Aukrust sier: «Ja, Solan sier at han ikke slipper noen inn uten at de oppgir passordet. Og Ludvig mener dessuten det går på rim».

Straume var med på leken, og fant i farten på det hun selv betegner som «det svært lite ambisiøse rimet» Solan, Solan, hei, hei, hei, kan jeg komme inn til deg?

– Hva sier du Solan? hørte jeg Aukrust spørre, og heldigvis godtok Solan mitt nødtørftige rim, så jeg slapp inn. For Kjell og Kari Aukrust, som var barnløse, var Solan og Ludvig alltid med, de siste årene, som familiemedlemmer, rett og slett, forteller hun.

– Noe alle kan ta del i

Gunn Strømsøyen Hvamstad, daglig leder ved Aukrustsenteret, synes tittelen «Norges morsomste bok» er velfortjent.

– Aukrust kunne skildre barndommen og oppveksten på en måte som gikk hjem hos hele det norske folk, sier hun.

Dikteren Ola Jonsmoen, som også kommer fra Alvdal, er heller ikke overrasket over at Alvdalstrilogien stakk av med seieren.

– Det er blant annet en barnslig fantasi som gjør Aukrust morsom. Det er noe som jeg tror er gjenkjennelig for veldig mange. Det gir en følelse av felles identitet, noe vi alle kan ta del i, forklarer han.

Appellerer både til eldre og yngre

Det er bøkene Simen, Bror min og Bonden som utgjør Alvdalstrilogien. Handlingen i de folkekjære barndomsskildringene er lagt til en liten bygd i Østerdalen.

Aukrust startet sin karriere som maler, og debuterte på Høstutstillingen i 1945. Simen, som kom ut i 1958, var hans første bok. På det tidspunktet hadde historiene allerede blitt trykket i Dagbladets lørdagsnummer i to år.

To år senere kom Bror min og i 1964 ble den siste boken i trilogien, Bonden gitt ut.

Aukrust er kanskje særlig kjent som skaperen av skikkelsene fra bygda Flåklypa, som Reodor Felgen, Solan Gundersen, Ludvig og Emanuel Desperados. Ivo Caprinos filmklassiker Flåklypa Grand Prix fra 1975 er basert på Aukrusts oppdiktede bygdesamfunn.

– Aukrusts historier appellerte både til den eldre generasjonen og til de yngre. Få norske forfattere har som ham nådd så bredt til alle lag av folket. Dette må nok også Flåklypa-filmen ha sin del av æren for, sier Straume.

Ivo Caprino sammen med Kjell Aukrust

Ivo Caprino sammen med Kjell Aukrust i 1977.

Foto: Jensen, Oddvar Walle / NTB Scanpix

Aukrust ga også ut erindringsbøker, deriblant Slipp ham inn! fra 1979. Hans Gurin med reverompa fra 1991 fikk Kulturdepartementets pris som årets vakreste billedbok. I 1999 ble Aukrust tildelt Brageprisens hederspris.

Han døde i 2002, 82 år gammel.

Selma Lønning Aarø slo Erlend Loe med to stemmer

Blant forslagene som ble sendt til oss via bloggen og sosiale, var det overraskende få kvinnelige forfattere – såpass få at vi i et annet blogginnlegg etterlyste flere morsomme bøker skrevet av kvinner.

Selv med overvekt av menn på topp ti-listen var det en kvinne som kapret andreplassen: Stord-forfatteren Selma Lønning Aarø med oppvekstromanen En rekke avbrutte forsøk fra 2007.

På tredje plass, bare to stemmer bak Aarø, kom forfatter Erlend Loe med boken Doppler. Loe var blant de aller største favorittene, og flere av hans bøker ble foreslått av leserne.

Også blant de ti finalistene var Knut Nærums Norsk litteratur fritt etter hukommelsen, Rolf Sagens Springfart ved fjorden, Arnfinn Koleruds Når ein først skal skyte nokon, Gerd Brantenbergs Egalias døtre, Olaug Nilssens Få meg på, for faen, Tor Åge Bringsværds Den som har begge beina på jorda står stille og Ragnar Hovlands Sjølvmord i skilpaddekafeen.