Fortsatt flest menn som får litteraturprisene

Norske skjønnlitterære priser går ofte til godt voksne mannlige forfattere. – Det er viktig å ta opp diskusjonen, sier litteraturviter og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

Nordisk Råds Litteraturpris til Merethe Lindstrøm Merethe Lindstrøm

I år fikk forfatter Merethe Lindstrøm Nordisk råds litteraturpris. I norsk sammenheng er det likevel flest menn som får de mest prestisjetunge prisene.

Foto: Ómar Óskarsson / Scanpix

Onsdag deles en av Norges mest prestisjetunge litteraturpriser, Brageprisen, ut i Gamle Logen i Oslo. I kategorien skjønnlitteratur er tre menn og én kvinne nominert. Den skjeve kjønnsfordelingen er langt fra utypisk.

I fjor meldte NRK.no at norske forfattere har over 60 priser å kjempe om hvert eneste år . Men selv om prismengden er stor, er kjønnsfordelingen blant vinnerne fortsatt oppsiktsvekkende skjev.

«Mannebokprisen»

NRK.no har kikket på de siste ti vinnerne av noen av de mest omtalte skjønnlitterære prisene i Norge: Brageprisen, Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Rivertonprisen, Gyldendalprisen, Aschehougprisen og Nynorsk litteraturpris (se faktaboks nederst i saken).

Av totalt 70 prisutdelinger, har mannlige forfattere trukket det lengste strå hele 56 ganger, og av de mannlige forfatterne som har vunnet, er nesten halvparten av dem født før 1960.

Det er med andre ord godt voksne menn som dominerer når litterære priser skal deles ut i Norge.

Trude Teige

Trude Teige var den eneste kvinnen blant de ti nominerte til årets Bokhandlerpris.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Brageprisen, som deles ut denne uken, er en av de aller gjeveste i norsk sammenheng. Siden 2002 har sju av prisene gått til mannlige forfattere og bare tre til kvinner.

Omtrent samme fordeling gjelder for Kritikerprisen og Nynorsk litteraturpris; og bildet er enda dystrere for kvinnelige forfattere som de siste årene har konkurrert om Bokhandlerprisen og Rivertonprisen.

Siden 2003 har Bokhandlerprisen kun gått til en kvinne én gang: Anne B. Ragde i 2005.

I en kommentar i Dagsavisen kalte journalist Gerd Elin Stava Sandve prisen for «Mannebokprisen». Den eneste kvinnen blant årets nominerte var TV 2-journalist Trude Teige, men det var til slutt Per Petterson som vant – for andre gang.

Jørgen Lorentzen

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen er også leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Foto: NRK

Når det gjelder Rivertonprisen, som gis til årets beste norske kriminallitterære arbeid, har ingen kvinnelige forfattere blitt hedret siden Unni Lindell fikk prisen for romanen Drømmefangeren i 1999.

– Det faller lett for både kvinner og menn å beundre menn

– Jeg har sett dette over tid og jeg synes at det er problematisk at fordelingen er såpass skjev, sier litteraturviter og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

Han mener likevel at dette er et vanskelig felt, fordi man ikke kan nominere ut fra kjønn, siden det er estetiske og kvalitative vurderinger som ligger til grunn.

– Det er vanskelig å si noe om hvordan vi skal kunne lage en strategi eller politikk, noe som gjør at man kan rette på dette. Man kan sørge for at det er lik kjønnsfordeling i juryene, for eksempel, men det er som regel det.

Vigdis Hjorth

Forfatter Vigdis Hjorth fikk den høythengende Gyldendalprisen i fjor.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Forfatter Vigdis Hjorth synes den skjeve fordelingen er påfallende.

– Det er mange kvinner i Norge som er redaktører, journalister, forlagsdirektører og anmeldere, mange som selger, skriver og leser bøker. Det er et misforhold mellom disse prisene og det at det er godt voksne kvinner som holder bransjen oppe, sier hun, men understreker at prisene ikke betyr all verden.

– Jeg tror at det faller lett for både kvinner og menn å beundre menn. Dette er en veldig komplisert problemstilling, men hvis man ser på det litt overfladisk, virker det som det er lettere både for menn og kvinner å tenke på mannlige forfattere som store. Det er tradisjon, rett og slett, fortsetter hun.

– Utfordrer den tradisjonelle romangenren

Mens gubbene ser ut til å ha større sjanse for å vinne de gjeveste litteraturprisene i Norge, er situasjonen en annen for en av Skandinavias mest prestisjetunge priser: Nordisk råds litteraturpris.

De siste ti årene har fem kvinner fått prisen, fire av dem født etter 1960.

Aftenposten skrev i 2010 at Norge var landet som hadde nominert færrest kvinner til Nordisk Råds litteraturpris.

I 2011 var Beate Grimsrud blant de nominerte, men tapte for islandske Gyrðir Elíasson. I år var enda en kvinnelig norsk forfatter nominert, Merethe Lindstrøm, og det var hun som til slutt gikk av med seieren.

– At halvparten av prisvinnerne de siste ti årene er kvinner, er ikke det eneste som er interessant. Noen av dem, som Sara Stridsberg og Sofi Oksanen, er unge forfattere som utfordrer den tradisjonelle romangenren, sier NRKs litteraturanmelder Anne Cathrine Straume.

– Kanskje sier det noe om at man i Norden for øvrig er åpnere overfor en litteratur som ikke skriver seg inn i et middelaldrende manneunivers? Men der befinner jo også islandske «Sjon» seg, så dette har kanskje mer med nytenkning å gjøre enn med konstellasjonen kvinnelig og mannlig forfatter, fortsetter hun.

Prøvde å skrive som en mann

Selma Lønning Aarø

Forfatter Selma Lønning Aarø prøvde å skrive som en mann i sine første år som forfatter.

Foto: Brynjulf Jung Tjønn/NRK

– Menn skriver ikke nødvendigvis bedre enn kvinner, men det kan se ut som mannlig litteratur har høyere status, sier nestleder i Den norske Forfatterforening, Selma Lønning Aarø, som selv har blitt nominert til Brageprisen.

Hun synes at kvinnelige forfattere tradisjonelt sett har behandlet intime områder som tilhører den personlige sfæren, men at når en mann gjør det, får han mer oppmerksomhet.

– I mange år har kvinner skrevet for eksempel om hus og hjem, barselspermisjon og så videre. Men når Karl Ove Knausgård skriver om livet med små barn, noe kvinner har skrevet om i mange år, så blir temaet plutselig viktig på en helt annen måte, sier hun.

Da Aarø begynte å skrive, prøvde hun «å skrive som en mann».

– Jeg hadde en klar opplevelse av at den maskuline litteraturen hadde en høyere status. I de første bøkene mine valgte jeg ofte å være mann og se på kvinnen med en manns blikk, å skrive meg inn i en maskulin tradisjon, forteller hun.

– Det tok mange år før jeg fant min egen stemme, og den fant jeg i mine egne kvinnelige erfaringer. Det er viktig at disse erfaringene blir like mye verdt som de maskuline, og at de også vinner priser.

– Det er selvfølgelig ikke slik at menn skriver bedre enn kvinner. I år er det flere kvinnelige debutanter enn mannlige, og de jeg har lest imponerer meg, sier hun.

Tomas Espedal

Det var daværende kulturminister Anniken Huitfeldt som delte ut Brageprisen i fjor. Selve prisen gikk til en mannlig forfatter, Tomas Espedal.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Noe er kanskje i ferd med å forandre seg

Det er Norsk kritikerlag som hvert år deler ut Kritikerprisen, og også de har de siste årene hedret flest menn. Generalsekretær Anne Merethe K. Prinos har likevel sett en positiv utvikling.

– De to siste årene har Kritikerprisen gått til kvinner, så noe er kanskje i ferd med å forandre seg. Det er det jeg håper og tror, men det er for tidlig å si, sier hun.

Hun mener at det er mange sterke kvinnelige forfattere som markerer seg i norsk litteratur, og at det derfor er rart at det er såpass stor overvekt av menn på vinnerlistene til norske litteraturpriser.

– Så lenge det finnes gode kvinnelige forfattere som fortjener de mange litteraturprisene som deles ut hvert år like mye, så synes jeg at det er uheldig at kjønnsfordelingen ikke er jevnere.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen er enig.

– Noen av de mest anerkjente forfatterne i Norge er kvinner, men man kan selvfølgelig ikke lage kjønnskvotering på litteraturpriser. Det eneste man kan gjøre er å påpeke problemstillingen og øke bevisstheten rundt den.