– Det var litt sjokkerende

Mads Skjørberg trodde det ville ta flere år før han skulle debutere med bok.

Mads Skjørberg

Mads Skjørberg debuterer med diktsamlingen 'Fra gutten som stod ved elven'.

Foto: Aschehoug

Mads Skjørberg

Derfor kom den positive beskjeden fra Aschehoug overraskende på ham. I april debuterer han med diktsamlingen «Fra gutten som stod ved elven».

Fortell om debutboken din.
Boken handler om identitetsbygging, personlig utvikling, samfunns- og mellommennesklige relasjoner satt i et semisurrealistisk univers med en veldig flytende fortellerstemme og tlnærming til skrivingen som er relativt musikalsk og strømmende. Den er inndelt i forskjellge tematiske deler, men en underliggende historie om frigjøring og selvstendighet som når et klimaks gjennom diktene. Den er både personlig og upersonlig, selvbiografisk og ikke, alt pakket inn i en pakke med et bånd av naivisme rundt, men likevel en slagkraftighet i ordene og en relativt direkte og ærlig stemme.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Ønsket om å bli en publisert forfatter har vært med meg siden ungdomsskolen, men først under min videregående utdanning begynte det å åpne seg opp en egen skrivestil i tillegg til at jeg fant nødvendig inspirasjon og nødvendige temaer for en større samling av dikt. Det hele bunner nok i mine tidligere norsklærere, som siden ungdomsskolen har inspirert meg til videre arbeid og fokusering på skrivingen min, noe jeg er veldig glad for!

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Det hele startet veldig forsktig der jeg som 17-åring sendte et sammenskrapet løst manus med noen tekster inn til noen forlag for å responsen på skrivemåten min, og flere store forlag virket optimistiske og ba meg jobbe videre. Så videreutviklet det seg til konsulentuttalelser og måter å analysere og komponere mine egne tekster bedre, så jeg kunne prestere, uten å ha gått noen skrivekurs eller formell utdanning innenfor sjangeren, selv om jeg også har blitt rådet til det for å kunne utvikle meg raskere, men det ble det aldri noe av.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Det var litt sjokkerende da beskjeden kom, for jeg trodde det ville ta mange år før jeg kunne ane noen utgivelse i sikte, men selvfølgelig ble jeg jo også utrolig glad! Og jeg tok det veldig ærefullt, da jeg ser på det som en veldig stor mulighet til å kunne bidra innenfor kultur- og litteraturlivet i Norge. Så jeg håper på et publikum som vil sette pris på det jeg skriver om.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Mine største forbilder innen lyrikken spesielt, er Paal Brekke og Inger Elisabeth Hansen. Ellers er Jonathan Safran Foer, Arne Lygre og Paulo Coehlo andre forfattere jeg drar inspirasjon fra eller bare nyter som sofalesing.

Fortell om ditt siste store leseropplevelse.
– Den siste store må nok være «Ekstremt høyt, og utrolig nært» av Jonathan Safran Foer, selv om det er en god stund siden jeg leste den. Den satte i hvertfall et veldig sterkt inntrykk og virket på veldig mange plan gjennom den særegne hstorien og fortellermåten.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Skriv! Skriv masse og enda mer, ta skrivekurs, gå på skoler, send inn manus til forlag og gjør deg tilgjengelig. Vær produktiv, og vis at du har vilje til å stå på under en lanseringsperiode.

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Det har jeg faktisk ikke tenkt så mye på. Det går vel mest sannsynlig til nedbetaling av studielån, og til å finansiere noen dager til å skrive enda mer.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Ikke mange! Denne utgivelsen er litt tveegget, siden den er veldig personlig i visse deler, og jeg blottlegger meg nærmest uforbeholdent, noe som gjør det veldig skummelt, samtidig som jeg gleder meg til at andre skal kunne få ta del i det jeg har for meg, og tanker eller meninger som kanskje kan gangne fellesskapet eller skape et mer tolerant samfunn, eller synliggjøre visse samfunnsgrupper? Det er kanskje det jeg forventer, iverksettelsen av drømmene til en liberalist over et langre perspektiv. Men en del kommer til å bli understreket av en mulig utgivelse etter dette, som jeg allerede er i gang med, og håper å kunne få sjansen til å følge opp med! Så det blir en liten kampsak fremover, hvis man skal kunne kalle det noe sånt!