Anmeldelse

Dokument over det menneskelige

Nobelprisvinneren Patrick Modiano løfter frem et menneske som skulle tilintetgjøres. Takket være hans roman, finnes ennå minnene om den jødiske 15-åringen Dora Bruder.

Patrick Modiano, forfatter

Nøktern, ikke sentimental: Nobelprisvinneren Patrick Modiano skriver frem et mentalt landskap der kunnskap og erkjennelse blusser opp som små flammer i fortidens mørke.

Foto: Patrick Kovarik/Pool / Reuters

En dag for åtte år siden bladde jeg gjennom et gammelt nummer i avisen Paris-Soir datert 31. desember 1941 ...

Slik lyder den første setningen i Patrick Modianos roman «Dora Bruder», og fortsettelsen avslører at i den avisen fant han en annonse, en etterlysning etter 15 år gamle Dora, en meter og femtifem centimeter høy, ovalt ansikt, gråblå øyne. Hvem var hun og hvorfor var hun etterlyst?

På leting etter friheten

Fortelleren blir nærmest besatt av å få vite hvem hun var. Foreldrene var jødiske, innvandrere fra Østerrike og Ungarn. De bodde på et sparsommelig hotellrom i nærheten av Montmartre i Paris. 14 år gammel ble Dora innskrevet på kostskolen Saint-Coeur-de-Marie, drevet av katolske nonner. Hvorfor var hun der? Hvorfor var hun ikke registrert i jøderegisteret som foreldrene?

Det er fra skolen hun rømmer, en førjulskveld i 1941. Modiano oppsøker gamle arkiver, gjennomleser aviser, protokoller og politirapporter, han trasker også gatelangs for å finne frem til veier hun kan ha gått.

Fiksjon eller fakta?

Kunne boken like gjerne karakteriseres som sakprosa? Ja, boken befinner seg i et grenseland der det gror godt for tiden. Romanen er over 20 år gammel, først nå er den tilgjengelig på norsk, stødig oversatt av Tom Lotherington.

Forfatter og kritiker Espen Søbyes bok Kathe, alltid vært i Norge fra 2003, ble kåret til en av Norges beste biografier i perioden etter 1945. Der leter han frem historien til den jødiske Oslo-jenta Kathe Lasnik og hennes familie. Der Søbye velger sakprosaen, velger Modiano altså romanformen.

Heller ikke Modiano dikter inn udokumenterte fakta. Han stiller derimot spørsmål, funderer, undres. For ikke å miste Dora av syne i månedene hun er forsvunnet vinteren 1941-42, beskriver han været, sprengkulden som rammet Paris dette året, snøen som lavet ned.

Fortelleren skriver også inn sitt eget liv. Som Doras far var Modianos far jødisk, som Dora ble Patrick sendt på kostskole, som henne har han vært på rømmen. Det var en eksistensiell erfaring. Var Dora også hyper-levende da hun var på flukt fra foreldre og nonner?

Motvekt til glemsel

Erindring, minner, leting etter menneskelig materiale, det er ord som betegner Patrick Modianos forfatterskap. Heller enn handling, skildrer han stemninger. Heller enn nåtid, skildrer han fortiden. Rettere sagt: Han mister aldri av syne hvilken betydning fortiden har for nåtiden.

Dermed kan kritikken om at han luller seg inn i fortidens mørke, snus til det motsatte. Ved å lete i gårsdagens dunkelhet, kan man gjøre dagen i dag klarere.

Med 2000-tallets økende antisemittisme i Frankrike blir Dora Bruders liv ekstremt relevant.

Fattigslig skatt

Patrick Modiano sporer både Dora og foreldrene på fangetransporten til Auschwitz. Derfra går det ingen spor. Hvor ungjenta var, den tiden hun var på rømmen, forblir hennes hemmelighet:

En fattigslig og kostbar hemmelighet som bødlene, forordningene og de såkalte okkupasjonsmyndighetene, politiarresten, kasernene, leirene, historien, tiden alt det som skitner deg til og bryter deg ned aldri klarte å ta fra henne.

Passer for deg som:

  • tåler langsom litteratur
  • er nysgjerrig på hva som finnes i skyggene