Espen Søbye
Kathe, alltid vært i Norge
Oktober Forlag
2003
I november 1942 ble 529 jøder frakta om bord i troppetransportskipet Donau som lå til kai i Oslo. En av dem var 15 år gamle Kathe Lasnik. Hun ble gasset i hjel av nazistene. Hvordan kunne dette skje?
Tragisk historie
"Kathe, alltid vært i Norge" er en tragisk men viktig historie (Foto: Oktober Forlag)
Espen Søbye fant Kathe Lansiks navn på et skjema hun fylte ut 14 dager før hun ble sendt til de tyske konsentrasjonsleirene. Med dette som utgangspunkt begynner Søbye sin jakt på hennes livshistorie. Ved hjelp av å grave i arkiver, kontakte mulige informanter i inn- og utland og ved å lese trykksaker fra perioden, bygger Søbye opp den tragiske historien om familien Lasnik.
Foreldrene rømte fra Russland til Norge i 1908, og selv om boka er bygd opp som en biografi om den unge jenta Kathe Lasnik, gir også Søbye innsikt i jødenes situasjon i Norge fra mellomkrigstida og fram til deportasjonen.
Tre setninger
Allerede tidlig i boka kan vi lese det som sannsynligvis var Kathe Lasniks siste hilsen til skoleklassen. På en lapp som ble lest opp i klasserommet hadde hun skrevet. "Takk for meg. Nå får dere ikke se meg mer. I natt ble vi arrestert." Disse tre korte setningene brenner seg inn i hukommelsen, og preger lesinga av boken.
Espen Søbye dikter ikke Kathe Lasniks liv. Han presenterer opplysningene som kan dokumenteres. Dette er bokas styrke. Den er lavmælt og hjerteskjærende.
Bør leses av mange
Det var politiinspektør Knut Rød i statspolitiet som ledet arbeidet med å få arrestert jødene i Oslo. Espen Søbyes agenda er å rette søkelyset mot hva som faktisk skjedde under jødeaksjonene i Norge. Norske politimenn sto sentralt da patruljer kjørte fra hus til hus for å føre alle med et J-stempel i passet til havna og om bord i dødsskipet.
Hvorfor ble det ikke gjort mer motstand mot jødeaksjonene i Norge? Hvor var Hjemmefronten? Hvordan kunne politiinspektør Rød gå fri etter krigen, og til og med få tilbake sin stilling fra før krigen?
Blant teoriene er at Hjemmefronten hadde så tette bånd til Knut Rød at det var i deres interesse å beskytte Rød for å ikke skade sitt eget omdømme. Boka vil forhåpentligvis bli debattert og bør leses av mange.
Ole Jan Larsen
Kulturnytt, NRK P2,
onsdag 3. desember 2003