Den nye vodkaen

For første gang på mange år satser norske forlag på å oversette russisk litteratur. Et titalls nye stemmer skal introduseres for norske lesere.

Russland har en stolt litterær tradisjon fra tiden før revolusjonen. Etter at Sovjetunionen opphørte, har det oppstått en ny generasjon russiske forfattere, og i denne nye bølgen finnes flere bøker i norsk oversettelse i år.

Blant de fremste

På Kapittelfestivalen i Stavanger tidligere denne måneden, var flere av den nye unge generasjonen russiske forfattere til stede. Bokprogrammet møtte to av de mest toneangivende - Mikail Sjiskin og Andrej Kurkov.

Andrej Kurkov skriver bøker fra det postsovjetiske Ukraina. Han er
aktuell med «Venn av avdøde». Boken handler om en deprimert mann som vil dø, og bestiller en leiemorder til sitt eget drap. Men så angrer han.

• Anmeldelse: Filosofisk gangsterlitteratur

Kurkovs aller mest berømte bok er «Death and the Penguin» («Døden og pingvinen»), som har blitt oversatt til hele 33 språk. Boken handler om Viktor og pingvinen hans Misha, som dyrehagen ikke kunne fø på lenger. Misha er deprimert, ensom og med hjerteproblemer, og har nå altså erobret hele verden.

– Jeg tror det er den sorte humoren som fenger, sier Kurkov til Bokprogrammet.

Halvparten av russisk litteratur kommer fra Ukraina. Kurkov er selv født i St. Petersburg, men bor nå i Kiev, Ukraina. I boken om pingvinen beskriver han tiden midt på 90-tallet.

– Jeg måtte skrive for å bearbeide Sovjet-tiden, som faktisk betyr mer for meg nå i ettertid, sier Kurkov.

Stor arv

Russland har en stolt litterær historie, med noen av verdens aller fremste forfattere.

• Les: Gogols klassiker "Kappen"
• Flere bokanmeldelser

De to føler seg likevel ikke som arvtagere etter de store russiske forfatterne som Nikolaj Gogol, Leo Tolstoj og Fjodor Dostojevskij og Alexandr Pusjkin.

- Jeg gjør ikke det. Jeg elsker klassisk litteratur, men sammenligner meg aldri med dette hierarkiet innen russisk litteratur. Det har jeg ikke noe med, sier Kurkov.

– I russisk tradisjon skriver forfatteren en bok fordi han vil forstå noe for sin egen del. Han vet hele tiden at boken kanskje aldri kommer til å bli publisert. Jeg tilhører denne russiske tradisjonen, og under Sovjet-tiden tenkte jeg at jeg aldri kom til å publisere i Russland, sier Mikhail Sjisjkin.

• Anmeldelse: 500 sider rein lesefryd

Sjisjkin regnes nå som en av Russlands aller fremste forfattere, og hans roman «Venushår» fra 2005 er til nå hans mest sentrale verk. Han har mottatt de mest betydningsfulle litterære prisene i Russland.

– Først i Gorbatsjovs tid, tenkte jeg på at det kunne bli en mulighet for å publisere, sier Kurkov .

• Nett-TV: Se alle sesongene av Bokprogrammet
• Del dine tips om russisk litteratur på Bokprogrammet på Facebook

Leste for å føle verdighet

Virkeligheten i Russland var ydmykende da han var ung, mener Sjisjkin. For å ta vare på verdigheten sin, leste han bøker.

- I bøkene snakket forfatteren til meg med verdighet, og fikk meg til å føle meg som et virkelig menneske, sier Sjisjkin.

«Venushår» er dypt forankret i den russiske virkeligheten, i myter og litteratur. Det er en bok om krig og kjærlighet og om fortellingenes kraft.