Han mener at noe av det mest interessante med boken er at den likestiller kvinner og menns seksualitet.
- Det gjøres på en måte som virker helt moderne, og man formulerer seg ertende mot munker og prester, sier han til Bok i P2.
På Boccacios tid hadde man helt andre pinlighets-terskler enn fra 1500 og 1600-tallet.
- Vi tror at vi er frigjorte, mens de i middelalderen var hemmet. Dette med nakenhet og seksualitet var et mye åpnere tema enn det ble på 1500 og 1600-tallet, sier Berg Eriksen.
Harselerer med munker og erotikk
Boccacio skriver harselerende om prester og munker, og fremstiller dem som tøylesløse eventyrere i endeløs jakt på erotisk tilfredsstillelse.
- Det humoristiske er jo det mest dominerende trekket, elegant fremført, sier den katolske pateren Arnfinn Haran Haran.
- Det er en ny form for humor. Det er ikke så mye humor i middelalderen, men her møter vi for første gang en borgerlig humor hvor man erter hverandre, sier Trond Berg Eriksen.
Haran mener at boken ikke er på kanten, tvert imot.
- Jeg syns det er kjempekult. Det at vi har holdt ut tross denne typen litteratur, og andre tilsvarende, viser jo at vi står for en støyt, sier Arnfinn Haran.
Boken ble første gang gitt ut på norsk i 1934, i Henrik Rytters oversettelse. Siden har det kommet flere utgaver av boken, og i 1991 ble den lydbok.
Selve ur-boken
Giovanni Boccacios diktverk «Dekameronen» er selve ur-boken for europeisk novellekunst, og har blant annet inspirert Shakespeare.
- Shakespeare henter mange av sine plot fra Boccacio, sier Berg Eriksen.
Boken ble ferdigskrevet i middelalderen, like etter at Svartedauen var over, en gang på 1350-tallet. Den består av en novellesamling med 100 historier, og regnes som det viktigste litterære verket laget av Italias store middeladerdikter.
