Arne Svingen skildrer en ekstrem situasjon. Han skriver om hendelser de færreste vil oppleve. Men gjennom valget 13-åringen Didrik gjør og konsekvensene det får, gir han leserne tilgang til følelser alle kan kjenne igjen. Redsel. Sinne. Sorg.
Det er natt. Jeg-fortelleren Didrik blir vekket av uvanlige lyder fra stuen. En inntrenger!
Svingen holder på spenningen. Han utporsjonerer detaljene om hendelsesforløpet litt etter litt. Det har vært en revolver involvert. Pappa er død.
Men hvilken rolle spilte Didrik i dette?
Den samme teknikken bruker Arne Svingen flere ganger. Det er et dramaturgisk virkemiddel han behersker. Som leser blir jeg dratt med videre, vi må jo få vite hva som skjedde!
Didrik selv forsøker å finne ut hvorfor faren ble drept. Hvem var mannen med maske og hettegenser som trengte seg inn til familien den skjebnesvangre kvelden?
God blanding av sorg og latter
Er dette en spenningsroman? Ja. Men spenningen ligger ikke bare på det ytre planet. Svingen gir et psykologisk portrett av en gutt i en akutt krise. Didrik reagerer med hele det menneskelige register av forsvarsmekanismer. Moren har sin måte å bearbeide sorgen på. Det innebærer at Didrik en stund skal bo hos bestefaren, som de ikke har hatt særlig kontakt med. For Bestefar drikker. Ikke er han ryddig av seg heller. Men samtalene mellom Didrik og bestefaren blir de beste Didrik noen gang har hatt med et voksent menneske.
Det ligger en protest her, i forfatterens beskrivelse av både rektor og psykolog som uforstående voksne, mens bestefaren både ser og hører gutten og lar ham være i fred, når han trenger det. Arne Svingen understreker at selv den som ikke er mors beste barn kan ha mye å fare med. De som tar sin posisjon høytidelig, er ikke alltid de som lykkes best.
Det er et tydelig statement, som er sympatisk nok, men som kan stå i fare for å bli endimensjonalt.
Tanken på havskilpadder er en trøst for Didrik. Omtanken for jordkloden som er truet viser Didrik som en gutt med interesser og bekymringer også utenfor sin egen konkrete familiesituasjon.
Å skildre sorg er vanskelig. Didrik beskriver menneskene i farens begravelse slik:
«Noen har grått. Andre har bare veldig tung hud i ansiktet.» Det er godt sett.
Med «Midt i svevet» har Arne Svingen fått til en blanding av sorg og latter, undring og spenning som vi som leser så gjerne higer etter.
Passer for deg som
- går på ungdomsskolen
- liker spenning
- vil være en venn
Flere anmeldelser fra NRK
Han er en av verdens største i sin sjanger. Nå er han ute med en ny bok om ungdommer som sliter.
Når døden brått og utan god grunn hentar ein av dei fire sønene til Aidt, bryt både forfattaren og språket saman. Romanen om kollapsen og vegen tilbake er uhyre sterk lesnad.
Ingrid Ovedie Volden får tårene til å trille med ungdomsromanen «Hjertet er en knyttneve». Dette er litteratur som slår.
