Krig og kjærlighet på indonesisk

Han er født i 1975 og har markert seg som Indonesias store samtidsforfatter. Eka Kurnawian har skrevet romaner, noveller, tegneseriebøker og filmmanus. «Skjønnhet er et sår» er hans første roman på norsk.

God historieforteller

Og for en roman! Den henter inspirasjon fra latin-amerikansk magisk realisme, fra indonesisk folkediktning, fra eventyr og vestlige klassikere. - En krysning mellom Gabriel García Marques og Salman Rushdie, har kritikeren i The New York Review of Books sagt. Det er en god karakteristikk.

Slik åpner boken:

Skjønnhetens forbannelse

Dewi Ayu har i en generasjon vært landsbyen Halimundas mest ettertraktede hore. Ingen kan konkurrere med henne i skjønnhet, dannelse eller elskovskunster. Da hun døde, etterlot hun seg fire døtre. De tre eldste like vakre som henne, den yngste stygg som et troll. Hun får navnet Skjønnhet.

«Skjønnhet er et sår» er som et overflødighetshorn: Lidenskap er drivkraften i et titalls dramatiske kjærlighetshistorier som er flettet inn i hverandre. Kurniawan tegner frem en kjærlighet som gjør gal: Alle de involverte er etterkommere etter Dewi Ayus besteforeldre, hvis tragiske endelikt er blitt mytologisk.

Myter og magi skal forfølge familien, ikke bare står Dewi Ayu opp etter tjueen år i graven, her er en gutt som kan snakke med de døde, en kvinne som flyr til himmels etter å ha kastet seg ut fra en fjelltopp, en prinsesse som gifter seg med en hund.

Indonesias urolige historie

Kjærligheten, eller lengselen etter kjærligheten, utfolder seg gjennom en epoke på nærmere 80 år og spinner seg tett inn i samtidens politiske skifter. Nederlenderne regjerer fortsatt i Dewi Ayus barndom. Under 2. verdenskrig blir hun sex-slave for de japanske soldatene. Etter frigjøringen i 1945 kjemper ulike grupperinger om makten. Voldeligst blir det i 1965, da tusenvis av kommunister meies ned i en gedigen massakre.

Med et pågående og nærmest frekt språk skildrer Kurniawan lidderlighet og maktbegjær. Hedda Vormeland må ha hatt det moro - og vanskelig - under oversettelsen fra den engelske utgaven «Beauty is a Wound».

Her kaller man en spade for en spade samtidig som det vrimler av forseggjorte formuleringer.

Om unggutten på gravlunden står det at Han kunne grave en grav like raskt som en katt graver seg et hull til å drite i. (s. 290). Og dette kan for eksempel Dewi Ayu si: Det må være forvirrende at jeg har stått opp igjen etter tjueen år, for til og med han langraggen som døde på korset, var bare død i tre dager før han sto opp igjen. (s.29) .

Vormeland bruker et radikalt bokmål uten at det blir politisk. Samtidig føles innslagene av faste uttrykk naturlig. Folk "vandrer heden" og "gyver løs" på hverandre i senga. Fortellingen utspiller seg på den andre siden av jordkloden, likevel lyder språket kjent og norsk.

Følelsenes spill

Det er interessant å se hvordan Kurniawan kan fortelle både fra en mannlig og kvinnelig synsvinkel - med like stor forståelse for blikk, referanserom og skjebne. Ingen av romanpersonene blir likegyldige. De er mange, men får alle sjansen til å utvikle seg i løpet av livet, om det blir kort eller langt.

Om romanen dreier seg rundt Dewi Ayu og hennes døtre, så er det mennenes drifter som får fortellingen til å rulle. Slik sett kunne «Skjønnhet er et sår» like gjerne hatt tittelen «Menn som elsker kvinner», eller «Menn som elsker makt».

Et forsvar for selvstyre og rettferdighet kan også leses ut av romanen. Det er en nederlandsk kolonisator som er roten til elendigheten. En lokal kommunist blir stående som den mest rakryggede, i et kaos av korrupsjon og vold.

Eka Kurniawan har skrevet en overveldende roman om menneskets plass i historien, som uavlatelig drives fremover gjennom krig og kjærlighet.