Hopp til innhold
Anmeldelse

Kafkaesk smil gjennom nynorske tårer

Jon Fosse omset nokre av Franz Kafkas forteljingar med eit feitt smil gjennom nynorske tårer. Han bør ikkje stoppe her, meiner Knut Hoem.

Franz Kafka

Franz Kafkas (bildet) «Forvandlinga og andre forteljingar» innheld rett og slett for få forteljingar, meiner bokmeldar Knut Hoem. Men han er glad for det han har fått lese.

Foto: Miguel Tovar / Ap

Først kjem skepsisen mot dei nynorske orda, som vel strengt tatt ikkje har vore i allmenn bruk på ein stund. Kvar seier ein framleis «augnekrærne»? Kunne ikkje Fosse heller skrive at Georg Bendemann, i forteljinga «Dommen», «såg dei umåteleg store pupillane i farens trøytte andlet» i sidesynet?

Er det naudsynt å smette inn eit «dimed» heile fire gonger i denne boka? Kva er gale med «dermed»? Og så er det dette med «sut», «sutar» og «sutlaust». Kva skjedde med «otte»? Og «ottesam»?

Fyken på flekken

Forvandlinga og andre forteljngar

Fosses Kafka er, på sitt vis, både moderne og vital i «Forvandlinga og andre forteljingar», meiner bokmeldar Knut Hoem.

Eit stykke ute i den andre forteljinga, den hysteriske morosame «Forvandlinga» er desse første innvendingane blåste bort. For Fosses Kafka er, på sitt vis, både moderne og vital.

Orda som i byrjinga lugga litt vert meir og meir som ekstra krydder i den nyanserike kyllingtikkaen som det (ny)norske språket kan vere. I «Dommen» meiner faren at sonen «stuper kråke» av glede. Når Gregor Samsa, med tusenbeina sprellande i lufta, tar til å tenkje overflødige jobbtankar, som at andre handelsreisande har betre vilkår enn han, lar Fosse han seie at Gregor har fått «fyken på flekken». Og «sutlaust»? Det ordet høyrde eg sist i forrige veke frå ein offroadsyklist på veg mot Rallarvegen og Finse i haustferien.

Jon Fosse

–Kva er det som skal til for å lukkast med å omsetje ein av verdas største forfattarar nokon sinne? Det hjelper truleg å ha eit språkleg sjølvbilete på den storleiken Jon Fosse (biletet) av i dag har, skriv bokmeldar Knut Hoem.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Stort sjølvbilete

Kva er det som skal til for å lukkast med å omsetje ein av verdas største forfattarar nokon sinne? Det hjelper truleg å ha eit språkleg sjølvbilete på den storleiken Fosse av i dag har. Han set imot eit norsk språk som framstår like fullt av personlegdom som originalen.

I denne norsken finst det ord nok til å møte alle desse rare småorda som tysken er full av, og som Kafka er full av, og som gjer at kvar einaste setning gjerne inneheld ei eller anna modifisering eller nyansering som det er fort gjort for ein omsetjar å sjå gjennom fingrane med.

I ein sluttmerknad skriv Fosse at fleire kjennarar av forfattarskapen meiner at det er i forteljingane Kafka når sitt høgste som diktar, ikkje i romanane. Det er ein interessant påstand. Kva meiner Fosse sjølv? Sanninga er vel at det meste denne forfattaren skreiv kom ut i ein einaste flaum av dagboknotat, brev, aforismer og meir eller mindre ferdige romanar. Noko av dette kalla Kafka forteljingar og publiserte dei i ulike bøker og tidsskrift i løpet av si korte levetid, og det er blant desse Fosse har gjort eit strengt utval.

Utan apekatt

Litt for strengt, meiner no eg. Boka «Forvandlinga og andre forteljingar» innheld rett og slett for få andre forteljingar. I tillegg til «Dommen» og «Forvandlinga» har Fosse tatt med «Ein landsens lækjar», «Framfor lova» og «Ein draum». Det er eit fint lite utval, men eg kunne ønskje meg at Fosse også omsette dei andre forteljingane til Kafka når han først var i gang.

No vert lesaren snytt for mellom anna apekatten som held foredrag for akademiet i forteljinga «Bericht für eine Akademie». Det er synd, for Trond Winjes omsetjing frå 1995, byrjar allereie å verke lett alderdomleg.

Men kanskje er det slik at det å omsetje Kafka er såpass krevjande at ein må omsetje små porsjonar? Boka har mjuke permer, lekker illustrasjon av den tyske designeren Andreas Töpfer og skrifttypar skapt spesielt for dette høvet. Vi får vere glade for det vi har fått.

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter