- TITTEL: Faraos forbannelse
- FORFATTER: Eldrid Johansen
- FORLAG: Mangschou
«Faraos forbannelse» er ingen original tittel. Ikke temaet heller. Agatha Christie har skrevet grøssende om mystiske dødsfall nær utgravinger i Egypt, spenningsforfattere som Rick Riordan og Tom Egeland har gjort det samme. Men så er jo jakten på oldtidshistorien et usedvanlig takknemlig tema!
Mumier, hieroglyfer, mange tusen år gamle maktkamper fascinerer. Eldrid Johansen gjør det ikke mindre fascinerende når hun lar et hemmelig brorskap, som kanskje har eksistert i tusenvis av år, fortsatt motarbeide kunnskapen om og anerkjennelsen av den kvinnelige faraoen Hatshepsut.
I morens fotspor
Norske Mathilde og kusinen Susanne er på tur til Egypt med fedrene sine. Mathildes mor, som var arkeolog, døde i en ulykke her da Mathilde var liten. Nå skal de oppsøke stedet der hun døde. Faren har skjermet Mathilde for opplysninger rundt morens Egypt-fascinasjon og omstendighetene rundt ulykken. Nå viser det seg at han har samlet dokumenter og opplysninger som kanskje kan avsløre hva slags revolusjonerende nyhet hun var i ferd med å avdekke.
Ferieturen til Egypt blir farligere enn kusinene Mathilde og Susanne kunne tro. Mystiske symboler fra Mathildes drømmer forfølger dem. Og hva var det Mathildes mor var på sporet av?
Mystisk
Uhyggen starter allerede på Gardermoen. Er det noen som spionerer på dem? Mathilde føler seg forfulgt, uten at hun kan sette fingeren på hva det er. Her er noen som ikke vil dem vel. Et smykke Mathilde har arvet etter moren får en dramatisk betydning.
Om Egypt-mysterier er aldri så vanlig, klarer Eldrid Johansen å gjøre stoffet nytt ved nettopp å løfte frem historien om den kvinnelige faraoen og hennes makt. Teoriene Mathildes mor jobbet med, hadde kraft i seg til å forandre verdenshistorien! Boken blir et feministisk prosjekt; de to kusinene er både handlekraftige, modige og kloke. Fedrene blir, jeg hadde nærmest sagt tradisjonen tro i en barnebok av denne typen, mildt latterliggjort. Men de er der heldigvis når det trengs.
Gode grep
Eldrid Johansen, som sammen med Steffen Sørum nylig er blitt prisbelønt for sin kunnskap om å skrive – som hun delte med unge lesere i fagboken «Skriv genialt!» – tar velkjente dramaturgiske grep i bruk:
- Vi starter med et brak: Lyden smeller i ørene. Igjen og igjen. Bildene fra Mathildes mystiske drøm skaper en forventning og ja, de skal vise seg å ha et motsvar i virkeligheten.
- Mathilde ser seg selv som en puslete person mens kusinen Susanne er full av fart og overskudd. Kjemien dem imellom er likevel god, selv om den nærmest uunngåelige konflikten der hovedpersonen ikke blir trodd av sine aller nærmeste også inntreffer (kanskje litt umotivert) når handlingen er på sitt mest dramatiske.
- Teksten er full av fine frampek. Her ligger spor leserne selv kan finne og gjennomskue før hovedpersonene gjør det. Slikt gir oss følelsen av å være smarte – og det er jo en god ting.
Stereotypier
Rent språklig skulle jeg ønske Eldrid Johansen hadde vist mer oppfinnsomhet. Når raseriet lyner fra mørke øynene og en bitende kulde tar tak, står fortellingen i fare for å dratte ned på et trivielt underholdningsnivå. Men dette er ikke dårlig underholdning. «Faraos forbannelse» er god underholdning, passelig spennende (uten å bli skikkelig skummel), småmorsom om nordmenn på chartertur og redelig om sorg, savn og minner.
Personlig hadde jeg vært takknemlig for et kart over Luxor og Egypt – gjerne tegnet – og når først hieroglyfer og tydningen av dem har en så stor betydning, hvorfor ikke bruke noen små eksempler i selve teksten?
I det jeg skriver dette kommer nyheten om at en 3700 år gammel hittil ukjent pyramide er funnet i Egypt. Det skal visstnok være en dronning-grav. Fortid og nåtid møtes. Det blir ikke slutt med Egypt-mysteriene med det første...
