Hopp til innhold
Anmeldelse

Klokt, men ikke skarpt nok

Å være et moderne menneske er utfordrende. Vi rives mellom trangen til frihet og behovet for trygghet, understreker Helga Flatland i sin nye roman.

Portrettbilde av Helga Flatland og bokomslaget til En moderne familie
Foto: STUDIO VEST / ASCHEHOUG FORLAG
Bok

«En moderne familie»

Helga Flatland

Roman

August 2017

Aschehoug

Sorgen over å miste er en grunntone i Helga Flatlands nye roman. Hvilke omkostninger har det å velge friheten fremfor forpliktelse?

Skilsmisse for seniorer

Torill og Sverre går fra hverandre etter 40 års ekteskap. Bruddet avsløres på Sverres 70-årsdag, da familien er samlet til feiring i Italia. De tre voksne barna reagerer sterkt, hvordan kan de som i alle år har snakket om å ta ansvar og kjempe seg gjennom motgang plutselig gi selve ekteskapet på båten?

Alpetaggene ligner haitenner, stikker opp av det tette skydekket over Sentral-Europa i et konstant glefs. De tvinger vinden i forskjellige retninger, den river i flyet fra alle kanter, og vi er så små her vi sitter (...)

Liv / Helga Flatland: "En moderne familie" (s.7)

Vi er storfamilien på vei til Roma. Det er Liv, eldstedatteren på 40, som forteller. Hun har med seg mannen Olaf og to barn. Den neste fortelleren er Ellen, den to år ynge søsteren. Historien alternerer mellom de to, for å avsluttes to år etter med at Håkon, lillebror på 30, får komme til orde.

Øyet som ser

Nina Lykke gjorde noe av det samme i sin krasse roman fra i fjor, «Nei og atter nei» da hun lot kone, mann og elskerinne vekselvis fortelle sin versjon av trekant-dramaet. Hos Flatland er jeg-fortellerne nærmere hverandre, de er nesten identiske i språk og uttrykksmåte. Men søstrene Liv og Ellen har alltid misunt hverandre, nærmest hatet hverandre. Nå analyserer de både søskenforholdet - der de begge føler at den andre har fått mer av foreldrenes omsorg - de sterke følelsene rundt foreldrenes skilsmisse og sitt eget ståsted i verden, som brått blir aksentuert når det tryggeste og mest vante av alt faller bort.

Men er de ikke en moderne familie? Er det ikke vanlig, i 2017, at ektefeller går fra hverandre?

Helga Flatland utforsker forholdet i familien, og hun utforsker behovet for noe fast, forutsigbart og uforgjengelig i et hvert menneskes liv. Sterkest er sorgen over å miste noe; det kan være tryggheten, men også tap av forventning, håp og drømmer.

Liv har sin egen kjernefamilie å bekymre seg for, et altoppslukende prosjekt som de yngre søsknene kan ironisere over. Ellen forsøker forgjeves å bli gravid, mens Håkon setter sine standhaftige prinsipper om fri kjærlighet og uforpliktende forhold i vrangstrupen når han plutselig (og litt brått for leseren) møter Anna.

Psykologisk innsikt

Helga Flatland er en smart forfatter som setter fingeren på psykologiske utfordringer i samtiden. I sin forrige roman, «Vingebelastning» fra 2015, holdt hun frem en ung mann som ble mentalt sykeliggjort, både av helsevesenet og sin egen selvopptatthet. I trilogien om unge, norske Afghanistan-soldater boret hun i følelser som sorg og ensomhet.

Ensomhetsfølelse og sorg er gjengangere også i årets roman.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tar meg i å sammenligne «En moderne familie» med Vigdis Hjorths Nordisk råd-nominerte «Arv og miljø». Der Hjorths tekst stadig endres etter jeg-forteller Bergljots humørsvingninger og skjelver i raseri og avslørende selvinnsikt, er Flatlands tekst kontrollert og mer distansert. Jeg-fortellerne betrakter seg selv nærmest med snusfornuft; alt er presist og forklarende sett i etterpåklokskapens lys. Ser ikke søsknene hele bildet selv, så blir det nyansert av neste forteller.

Det er fint gjort, men Flatland overlater dermed ikke mye til leserens fantasi. Utlegningene om følelser, hva enten de er irritasjoner eller begeistring, blir dessuten ofte mer påstander enn konkret synliggjøring. Lillebror Håkon sier for eksempel mot slutten at han alltid har villet imponere storesøstrene. Det har vi ikke sett mye til.

Er det større risiko jeg savner? Mer rusk i det fin-innstilte maskineriet?

«En moderne familie» er en viktig roman som diskuterer mellommenneskelige utfordringer alle kan kjenne seg igjen i. Den er klok og forståelsesfull som en relasjons-spalte i A-magasinet. Likevel: Haitennene som glefser så truende i åpningen av boken blir aldri skarpe nok.

Les flere anmeldelser:

"En sommer med Baudelaire"
Foto: Solum Forlag

Sommerlige glimt om mørk poet. Den franske professoren Antoine Compagnon velger en impresjonistisk tilnærming til Frankrikes største poet gjennom tidene i «En sommer med Baudelaire». Les anmeldelsen

Gutt på elvebredd med fiksestang

Uhyggelig om brodermord. «Den forbudte elven» er en dommedagsaktig roman om brodermord fra Nigeria. Det er en av de beste romanene jeg har lest så langt i år. Les anmeldelsen

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)