NRK Meny
Normal

- Faren er ikke over

Internasjonal terrorisme er blitt en egen bokindustri. Krigen mot terror er fortsatt en av de store utfordringene når president Barak Obama tar over styringa i USA.

Word Trade Center 11. september 2001
Foto: HELENE SELIGMAN / AFP

Tvillingtårnene på Manhattan symboliserte USAs makt. 11. september 2001 er blitt symbolet på terroristenes makt og evne til å ramme hardt. I boka "Al-Qaida og veien til 11. september" tar forfatter og journalist Lawrence Wright oss med på ei lang reise. Han dokumenterer hvordan vreden mot Vesten – og spesielt USA, vokser fram i muslimske miljøer fra slutten av 1940-tallet, og følger utviklinga til den dagen passasjerfly blir styrt mot amerikanske mål.

Paradokser
Wright viser fram mange av paradoksene som vi har hørt om før – hvordan amerikanerne støttet de islamistiske opprørerne og Osama Bin Laden i krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan på 1980-tallet, men også opplysninger som ikke er så kjent og betydningsfulle – som for eksempel at Osama Bin Laden var fan av westernserien Bonanza i tidlig ungdom. Fortellergrepet er å portrettere sentrale personer. Wright tar oss med inn i tankegangen til beslutningstakerne – både i USAs etterretning og blant krigerske islamister.

Al-Qaida og veien til 11. september
Foto: Gyldendal

Den militære basen
Al-Qaida, som betyr den militære basen, ble dannet i 1988. Basen var i fjellene i Afghanistan. Men selv om Osama Bin Laden likte seg i Løvens hule i fjellene, viser Lawrence Wright hvilken global bevegelse terroristnettverket er. Bin Ladens omflakkende liv på den arabiske halvøy, Sudan, Pakistan og Afghanistan på 1980- og 90-tallet er mønsteret for mange. Alle kontinenter tas i bruk i bevegelsens grenseløse mål om å knuse Vesten ved å skape angst og kaos. En av Al-Qaidas signaturer er at de angriper flere mål samtidig. Sjansen for å bli avslørt øker, men når de lykkes blir konsekvensene fatale. En dimensjon med boka er at man blir minnet om at faren er ikke over. Ingen vet når neste angrep kommer.

Antiheltene i USA
Samtidig som vi blir kjent med terrorens hovedmenn, får vi innsikt i alt som gikk galt i USAs etterretningsarbeid før 11. September. Byråkrati, inkompetanse og intrigerer sørget for at FBI og CIA ikke maktet å handle, selv om varsellampene blinket rødt før den fatale dagen. Wright har skrevet filmmanus og er opptatt av å skape scener også i boka. Både oppbygging og språk minner til tider om grep fra kriminalromanen. Av og til tillater han seg å skape replikker og tablåer for å bygge opp stemninger:

Clarke ringte straks til FBI-hovedkvarteret, enda han sjelden hadde opplevd å få tak i noen der på en søndag. En ukjent mannsstemme tok telefonen: ”O’Neill,” brummet han. ”Hvem er dette?”, spurte Clarke. ”Jeg er John O’Neill”,svarte mannen. ”Hvem i helvete er du?”

Fra "Al-Qaida og veien til 11. september"

Lawrence Wright gir liv til personene og gir troverdige framstillinger av hendelsene. Kildematerialet er egne intervjuer, avisartikler og bøker. Han presenterer ikke den fullstendige framstillinga, men legger vekt på å trekke opp de store linjene. Det lykkes han med. Men man sitter også igjen med et inntrykk av at det kritiske potensialet i dette stoffet ikke er tatt ut.

Terrorfrykt i Norge
Terroren er global og ingen kan stille seg likegyldig til trusselen. I boka "Norge i kamp mot terrorisme" av Iselin Nordenhaug og Jan Oskar Engene – begge knyttet til Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, kartlegger de to hvilke konsekvenser krigen mot terror har hatt for norsk politikk. Etter 11. September 2001 blir det skapt et inntrykk av at terrorismen bare øker og at den rykker stadig nærmere Norge. Dette bildet er ikke riktig, ifølge forfatterne, men det legger grunnlaget for politikken her i landet.

"Norge i kamp mot terrorisme"
Foto: Universitetsforlaget

Nordenhaug og Engene har systematisk gått gjennom offentlige dokumenter om norsk terrorbekjempelse og avdekker at hovedmålet for myndighetene er å tilfredsstille forventningene til våre allierte – og da i første rekke USA. De viser at det ikke er den reelle terrortrusselen som ligger til grunn for politiske tiltak. Presentasjonen gir et overbevisende bilde av at Norges kamp mot terrorisme i første rekke er symbolpolitikk.

"Al-Qaida og veien til 11. september" ga Lawrence Wright den prestisjetunge Pulitzerprisen. Han kombinerer god fortellerkunst med imponerende overblikk og journalistisk grundighet. Kildehenvisninger, litteraturliste, personregister og fotografier gjør dette til ei dokumentarbok av ypperste merke. "Norge i kamp mot terror" av Nordenhaug og Engene er ei langt mer nøktern bok. Mens Wright dyrker den gode fortellinga, gir Nordenhaug og Engene en analytisk framstilling. De avdekker at det ikke er en reell trussel som styrer Norges kamp mot terrorisme, men ønsket om å oppfylle ønskene fra USA. Dette er kritisk forskning som i første rekke er skrevet for studenter, men den bør også leses av politikere og journalister.