Vi er i Japan, i prefekturet D og byen med samme navn. «Seks fire» er politiets kode for en kidnappingssak som ikke bare gikk galt, den ble aldri oppklart, den skyldige aldri tatt. Koden henspiller på den tradisjonelle japanske kalenderen, knyttet til den enkelte keiserens periode på tronen. Keiser Hirohito døde i januar 1989, det sekstifjerde året hans som keiser. Samme måned fant kidnappingen av den vesle jenta sted. Handlingen i «Seks fire» foregår fjorten år senere, i 2003.
Hideo Yokoyama har skrevet en svær bok. «Seks fire» er 718 sider lang, og det tar leseren noen timer før betegnelsen thriller begynner å gi mening. Det betyr på ingen måte at boken er uinteressant underveis, tvert om, men «for mye» er en frase som tvinger seg på både titt og ofte.
Politimann med kvaler
Bokens hovedperson er Mikami, en politimann med lang fartstid som etterforsker. Hele hans identitet er knyttet til yrket og etterforskerrollen. Når byråkratiet finner det for godt å flytte ham til en stilling som direktør for pressetjenesten, blir det svært vanskelig for Mikami. Han slites nesten i stykker av motstridende lojalitet og pliktfølelse. Etterforskerne tilhører den utøvende, politifaglige delen av korpset, de ser ned på byråkratene, deres gamle kollega inkludert. Pressekontoret sorterer under den administrative strukturen – der karrierebyråkratene styrer og steller. Skottene mellom de to delene er grundig tettet av mistenksomhet og maktkampenes strategier.
Vår mann Mikami deltok selv i etterforskningen av den gamle kidnappingssaken, vanskelighetene hans blir enda større i det han forstår at noe gikk galt den gangen for fjorten år siden, noe som ville påføre politiet stor skam og tap av ære dersom det blir kjent. Så hva gjør han? Fristen for foreldelse står for døren, hvem er det som prøver å dekke over? Og hvorfor?
Datter på rømmen
Samtidig, som en grusom parallell, må Mikami og kona hans leve med at datteren deres, seksten år gammel, er forsvunnet, antagelig rømt. Det skjedde etter store konflikter med foreldrene, der skam knyttet til utseende spiller en stor rolle. Mikami er ingen vakker mann, forstår vi, mens kona er en skjønnhet. Datteren ligner sin far. Hun hater ansiktet sitt med en intensitet som grenser til det livstruende – og er altså borte.
Mens vi følger Mikami inn i det byråkratiske vepsebolet blir Hideo Yokoyamas roman også en fortelling om Japan i samtiden – om blind tro på maktstrukturer og hierarki, om pliktfølelse, lojalistkrav og en villighet til underkastelse som kan sjokkere en leser. Men også om forholdet mellom menn og kvinner, også der viser Yokoyama frem elementer av underkastelse og beskyttelse, uten å bli moraliserende – bare tydelig sterkt beskrivende.
Det tar lang tid før «Seks fire» begynner å ligne en thriller i vanlig forstand, men når det først rører på seg og Mikamis endeløse sjelekvaler og spekulasjoner begynner å lede til konklusjoner, handling og resultater, blir boken også på spenningsplanet riktig interessant og medrivende – for ikke å si bevegende.
Språklig fremstår «Seks fire» som litt flat. Boken skjemmes dessverre av et antall småfeil og mangler, såpass mange at det irriterer leseren og drar inntrykket ned. Dette er et ansvar som forlaget må ta på sin kappe. Løsningen heter korrektur.
Passer for deg som:
- har tid og er nysgjerrig på Japan
- vil vite om rettferdigheten vinner
