I djevelens tjeneste

I anledning 100-årsdagen for Ian Flemings fødsel har Sebastian Faulks gitt ut en helt ny roman om agent 007. Dette er ikke stor litteratur, men "alt" er på plass, og boken er underholdende nok, selv om den er noe ujevn.

Den engelske fofatteren Sebastian Faulks.

28. mai i år var det 100 år siden Ian Flemming ble født. Sebastian Faulks har skrevet 'Devil May Care', som boken heter på engelsk, så nært opp til Ian Fleming som mulig.

Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

Da Faulks fikk tilbudet om å skrive en ny Bond-roman i anledning Ian Flemings 100 års fødselsdag, var han først skeptisk, leser jeg i The Times, og ba om betenkningstid. Tiden brukte han til å lese alle de fjorten bøkene om igjen – i rekkefølge og grundig. Det ga flere følger. Han fant ut at det var bryet verdt og dernest at han ville gjøre en skikkelig hilsen til hatten, en pastisj – der han legger seg så nær opptil originalen som mulig. Samtidig gjorde han det klart for oppdragsgiverne at det ikke kom på tale å følge filmenes eksempel – og bringe Bond-universet opp til vår egen tid.

Sebastian Faulks: I djevelens tjeneste. Schibsted 2008

Sebastian Faulks som Ian Fleming: I djevelens tjeneste. Oversatt av Kjell Olaf Jensen. Schibsted 2008

Foto: Schibsted

Dermed er vi rykket tilbake til 1967, selve blomsterbarnsommeren. Og som mange Fleming-originaler starter «I djevelens tjeneste» med hendelser der Bond selv ikke er involvert. Vi er i Paris, i et Frankrike som fremdeles preges av Algerie-krigens sår og det koloniale nederlaget i Vietnam et drøyt tiår tidligere.

007 blir voksen

Starten av boken fungerer desidert best. Ikke minst litterært. I og for seg ikke noe nytt, det heller: Som i så mange andre Bond-historier gjør konsesjonene til ustoppelig action, teknologiske krumspring, spørsmålet om den vakre kvinnen er svikefull eller ei og i alle fall litt britisk galgenhumor at småtteri som logikk, sannsynlighet og flerfasetterte personligheter må vike plassen.

For 007-aficionadoen er det utvilsomt artig at Faulks tør antyde en litt aldrende Bond. Han har vært gjennom mye. Hustruen er død, begivenheter i Roma, mye børst. Han er rett og slett tvangspermittert i tre måneder – med alkoholforbud og ett oppdrag fra M; å tenke over om det er på tide å gi seg, tre tilbake og bli papirflytter. I tillegg er det kommet en ny 004 etter at den forrige ble drept i Øst-Berlin.

Med andre ord; det er på plass alt sammen. Eksotiske himmelstrøk i flere variasjoner, storpolitikk med Sovjetunionen bak hjørnet, en vakker og svært oppegående kvinne – de to blir riktignok forstyrret og avbrutt hver gang det skal til å bli alvor av moroa – en gal mann med stort ødeleggelsesbehov som disponerer minst ett teknologisk monster med alle muligheter til å dekke dette behovet.

Underholdende

Et artig lite poeng, om enn lite, er Faulks noe metaforiske bruk av Vietnam-krigen og amerikanernes misnøye med at britene aldri lar seg overtale til å trå inn ved amerikanernes side. Et lite frempek, med andre ord, til nåtiden og krigføringen i Irak.

Stor litteratur er dette ikke, men for en regnværsdag eller to er den underholdende nok – til dels interessant om verden for 40 år siden – og kortere enn den ser ut til. Teksten er satt i Bobseybarna-størrelse, da ser det hele litt tykkere og mer vederheftig ut.

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)