NRK Meny
Normal

Vakkert om frykt og muligheter

Den amerikanske journalisten og forfatteren Jim Lynch hadde stor fremgang med debutromanen ”The Highest Tide”. Amerikanske kritikere har også tatt i mot roman nummer to¸ ”Grensesang”, med åpne armer. Den foreligger nå på norsk.

Jim Lynch

Jim Lynch er aktuell i Norge med romanen 'Grensesang'.

Foto: Cortney Kelley/Font forlag

"Grensesang"

Jeg er sikker på at mange av lytterne husker Bruce Springsteens ”Highway Patrolman”, om de to brødrene Joe og Frankey. Frankey som ”ain´t no good” og som på slutten av sangen jages av politibror Joe mot den kanadiske grensen og slik slipper unna. (For ikke å nevne Sean Penns glimrende film bygd over den samme historien – eller musikkvideoen regissert av samme Penn).

Grense i diskutabel lettversjon

Poenget med dette? Jo; jeg er neppe alene om denne forestillingen om en grense mellom verdens supermakt nummer én og dens enormt romstore nabo i nord som nokså løselig bevoktet; nærmest en invitasjon til trafikk av både broderlig og mer tvilsom karakter.

Jim Lynch forteller en historie som har sitt utgangspunkt i akkurat dette – i tradisjonen med gjensidig farting på tvers, som var menneskene helt alminnelige naboer. Vi befinner oss i staten Washington og i dens kanadiske motstykke, British Columbia. Grensen følger en litt diskutabel linje, til dels en litt stor bekk, der amerikanere og kanadiere, med litt stemmebruk, kan snakke med hverandre fra plen til plen så å si.

Innvandring og smugling

Etter en viss septemberdag i 2001 er det imidlertid ikke fullt så enkelt og verre blir det. Ulovlig innvandring og marihuanasmugling er én ting, men det kan jo være terrorister også?

Og; Brandon Vanderkool, nybakt grensepolitimann, en rise på to meter, fuglekjenner, dyslektiker, lett autistisk og et vidunderlig menneske, han har jo fanget en type som FBI tror er en av de virkelig store – med bilen full av sprengstoff.

De vanskelige menneskene

Selv om ”Grensesang” har flere nesten-hovedpersoner, alle varsomt tegnet og med fine nyanser; Brandon er navet historien dreier rundt. En ung mann som helst vil slippe det vanskelige samværet med mennesker, som ikke kan la være å telle fugler (han kjenner absolutt alle arter), som er forelsket i barndomsvennen Madelin fra den andre siden, men hvordan skal han få sagt det? Samtaler er vriene ting. De også.

Angsten for det ukjente og truende er en sterk kraft – og nærmest selvfremoverdrivende. Slik også i det vesle grensesamfunnet der det er lett å skremme folk opp med mulige miltbrannbakterier i melkebøndenes tanker. Menneskesmuglingen er en realitet. Det er også doptrafikken. Og den øker – i takt med den galopperende drivhusproduksjonen av marihuana i nettopp British Columbia.

Folk snakker

Jim Lynch har et finjustert øre for folks måter å snakke med hverandre på og en velutviklet evne til å få stemmene ned på papir. Menneskene hans er fremstilt med stor varme og fremstår med alle de styrker og svakheter de skal ha – slik at vi som leser kan humre, le og i blant kjenne medfølelse. En i lange stykker vakker, men også humoristisk bok om småsamfunnet på godt og vondt.