Hopp til innhold

Har du god smak?

Kjersti Bale har ikke som mål å lære deg hva som er god og dårlig smak med boka ”Estetikk. En innføring”.

Kjersti Bale

Kjersti Bale er aktuell med 'Estetikk. En innføring'.

Foto: Alf Tore Øksdal

"Estetikk. En innføring" av Kjersti Bale

'Estetikk. En innføring' av Kjersti Bale.

Foto: Pax forlag

Men den gir en bred oversikt over hvordan kriteriene for å vurdere smak har endret seg og om hvordan estetisk tenkning har utviklet seg i Vestens historie. Så selv om Bale ikke gir deg svar på om du har god smak, gir hun deg innsikt i estetikkens historie som gir grunnlag for å reflektere rundt egen smak og ditt forhold til kunst og tingene som omgir deg.

Sanseerfaring

Vi forbinder ordet estetikk med vakkert, fint, skjønt og gjerne de skjønne kunster. Ordet skjønnlitteratur bruker vi flittig. Men estetisk kan også brukes negativt til å beskrive noe overflatisk og platt. Men vi kan grovt definere estetikk som kunnskap om våre sanseerfaringer. Og Kjersti Bale som er litteraturviter, har skrevet ei tverrfaglig bok som både historisk og faglig fanger bredt. Hun presenterer estetikkens historie fra antikken til i dag – fra kunst som sannhet til antikunst, med eksempler fra disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, design, film og teater.

Kjersti Bales bok er preget av overskudd og oversikt. Det er godt gjort å presentere estetisk tenkning fra antikken til i dag på drøyt 160 sider uten at det blir overflatisk. Med tittelen ”Estetikk. En innføring” i hvit skrift på ei rød forside har Bale allerede skapt en rekke fordommer hos meg som leser. På grunn av mine forestillinger om akademikere som er opptatt av estetisk teori, forventer jeg en komplisert og krevende tekst. Men jeg har også forhåpninger om at forfatteren skal bidra til å bedre min forståelse av samtidskunsten. Ofte er den ubegripelig for meg.

Kompakt, men godt

Både min fordom og min forhåpning blir innfridd. La oss begynne med min fordom om at dette blir krevende. Bale kaller boka en innføring. Og det er nettopp det den er – på godt og vondt. Estetikkens historie strekker seg fra antikken til i dag. Og Bale tar oss med på ei reise fra Platon og Aristoteles, via Kant og Hegel, Heidegger, Barthes, Bourdieu og Lyotard – bare for å nevne noen. Hun er ikke konsekvent kronologisk, men bruker kronologi som grunnstamme. Hvordan kan dette gå bra når boka ikke er mer omfattende?

Boka er vellykket fordi Kjersti Bale makter å skape oversikt og overraskelser selv om teksten er kompakt. Ei innføring skal åpne opp og invitere leseren inn. Så får den interesserte oppsøke annen litteratur innenfor epokene eller teoriene som hun er interessert i. ”Estetikk. En innføring” er i første rekke ei lærebok for studenter innenfor estetiske fag. Men den kan også ha stor verdi for enhver som er interessert i feltet.

Estetikk, klasse og makt

Kjersti Bale har plukket ut en del eksempler fra kunsthistorien som er trykket i boka og som hun bruker effektivt. Hva liker du best – et maleri av ei utfordrende sigøynerpike eller et nonfigurativt bilde uten tittel av kunstneren Mark Rothko? Vi lever i en estetisert virkelighet der mye av det som omgir oss er designet for å forføre oss til å forbruke mer. Estetikk er også et maktspråk. Maktpersoner har i århundrer framstilt seg sjøl på måter som skal utstråle deres privilegerte posisjon.

Hva med min forhåpning om å få en bedre innsikt i teorier om moderne kunst? Jo, jeg har skjønt at det blant annet handler om at man må gjøre en egeninnsats for å ha mulighet til å forstå hva som skjer på dagens internasjonale kunstscene. Ofte er det knyttet til lokale eller regionale fenomener som man ikke kan forstå uten å søke kunnskap. På første side i boka viser Bale til et kunstverk fra Brasil som ble vist på Documenta i Kassel i 2008, skriver hun. Det var i 2007. Ingen stor sak. Men faktafeil på side en er aldri pent, og spesielt ikke i ei bok som ellers er så gjennomarbeidet.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters