NRK Meny
Normal

"D-dagen"

Vi som vokste opp et tiår eller tre etter at Den andre verdenskrigen var slutt har, de fleste av oss, noen innbankede reflekser som melder seg med en gang begrepet D-dagen blir nevnt.

Anthony Beevor

Anthony Beevor.

Foto: Visnes, Terje / VG

D-dagen

D-dagen er oversatt av Jorunn og Arne-Carsten Carlsen.

Foto: Cappelen Damm

Det kan være datoen; 6. Juni 1944, det kan være stedet - Normandie - eller formatet, verdens største militære operasjon noensinne eller umulig størrelsesmål for død og lidelese.

Det er det siste Anthony Beevor gjør forsøk på i ”D-dagen”, nemlig å gi et samlet og begripelig bilde som tar opp i seg alle sider av dramaet og konsekvensene av det.

Sterke bilder

Den ungarske fotografen Robert Capa, har tatt et bilde som fremfor alle andre dukker opp i mitt hode når det blir snakk om D-dagen. Det er ikke blant de mest dramatiske eller mest kjente, men et enkelt portrett av en amerikansk menig om bord i et landingsfartøy på vei mot infernoet der inne.

Han smiler skjevt, med det jeg vil tro er en Lucky Strike mellom leppene og hjelmen litt på skjeve. Uttrykket – kjekk eller resignert? Ikke godt å si.
Lesingen av Anthony Beevors bok har gitt meg mange fler bilder, både grusomme, blodige, ubegripelige, men også bilder av medmenneskelighet og dypsvart humor paret med innsikt i store begivenheter avkledd den heroiseringen vi i etterkrigsgenerasjonene voks opp med. Nettopp de bildene teksten gir, er kanskje bokens aller sterkeste side.

Både dyptpløyende og om offerne

”D-dagen” kan leses på minst to måter; som en dyptpløyende, samtidig oversiktlig og problematiserende fremstilling av historiens største militære operasjon. En fremstilling som også inneholder nytt stoff som er blitt tilgjengelig i senere år. Dessuten kan den leses som beretningen om utallige menneskers innsats, offer og brutale skjebne som brikker i nettopp det store gjennomkalkulerte spillet som en slik operasjon også er.
Beevors fortelling starter i Storbritannia i dagene før invasjonen 6. Juni og slutter med overgivelsen av Paris 25. August.

Mellom de to datoene ligger nesten 550 sider med de mest detaljerte informasjoner om troppeforflytninger, overlegninger og krangel i så vel tysk som alliert ledelse. Men også en lang rekke enkeltmenneskers beretninger – så vel allierte som tyske og sivile franske.

Den tyske krigslykken hadde altså allerede snudd på Østfronten – vinteren 1943. De allierte hadde i månedsvis planlagt og bygget opp enorme styrker i Storbritannia, under et utall av avledningsmanøvre og dekkoperasjoner som fremfor alt skulle holde tyskerne i uvisshet om hvor angrepet ville komme og når.

Bak seg hadde man det mislykkede angrepet på Dieppe, der den viktigste lærdommen var, skriver Beevor, at å angripe befestede havner fra sjøsiden er uhyre risikabelt og vanskelig. Derfor; strendene.


En svært viktig bok

Beevor siterer knapt nok en galgenhumoristisk vits uten å angi kilde for informasjonen. Det gir leseren en følelse av trygghet når vanviddet er som verst – samtidig som forfatteren understreker sin historiefaglige profesjonalitet.

Mine innvendinger mot denne er små og går først og fremst på den norske utgaven som i blant virker noe forhastet i oversettelse og/eller korrektur.

Preposisjonsbruk og misforståelser gir i blant setninger som ikke er helt gode og dessverre bidrar til å trekke helhetsinntrykket noe ned.
Uansett: ”D-dagen” er ikke bare fascinerende lesning, den er også – i uttrykkets aller beste forstand – en svært viktig bok.