NRK Meny
Normal

Rått og uferdig av Shabana Rehman

Komikeren Shabana Rehman legger ikke noe imellom i boka ”Blåveis. Min vei ut av volden”. Hun skildrer egne erfaringer med vold og overgrep fra ungdomsårene.

Shabana Rehman

Shabana Rehman.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Røff ungdom

Vi kjenner henne som standup-komikeren som sjokkerte med Mullaløft og som en skarp skribent i landets største aviser. Shabana Rehman er rikskjendis og opptrer også på scener i utlandet. I boka ”Blåveis” står hun fram med en annen side av seg selv – nemlig som voldsoffer og seksuelt misbrukt i perioden fra hun var 15 til hun var i begynnelsen av 20-åra.

Ut av offerrolla

Historiene er dramatiske og har merket henne for livet. Det dreier seg om grov fysisk vold og seksuelt misbruk som endte med graviditet og abort. Rehman vil fortelle om sine erfaringer med vold for å hjelpe sine medsøstre ut av offerrolla.

Det er altså på sett og vis ei selvhjelpsbok, men det er også komikerens erindringer fra tøffe ungdomsår med vold, dop, flere år på institusjon og en rotløs tilværelse til hun ender opp som en av landets kjendiser. Veien fram har vært kronglete med sammenbrudd, angst, trusler og rettssak. Og det er beskrivelsen av prosessen fra offer til selvstendig og stolt kvinne som er bokas hovedprosjekt. Shabana Rehman vil vise at det bor så mye i oss alle. Det gjelder bare å finne fram til sitt indre jeg:

Bekjennelser

Shabana Rehman har måttet tåle mye dritt fra hun som ung jente ble slått og mishandlet av kjæresten til hun i voksen alder har blitt hetset for sine meninger og sine opptredener.

Hun har blitt ei tøff og sterk dame, selv om hun bærer de traumatiske erfaringene med seg. I sin karriere som offentlig person er det bekjennelser om egne livserfaringer som har vært et av hennes viktigste grep. Og med ”Blåveis” viser hun fram sine vanskelige ungdomsår.

Ustrukturert

På omslaget av boka står det at Rehman forteller ”rått og usminket”. Jeg vil heller si at det er rått og ustrukturert. Boka er todelt. Første del har overskrifta ”Skaden” mens andre del heter ”Helbredelsen”. Fortellergrepet er todelt: Hun formidler åpent og direkte hvordan hun husker det som skjedde i ungdomsårene, og hvilke tanker hun gjør seg i dag, 10-15 år seinere.

I tillegg gir hun velmenende råd og oppmuntringer til leseren som er i en vanskelig situasjon og som skal prøve å kjempe seg tilbake til et verdig liv.

Kunne vært skarpere

Det er vanskelig å vurdere hvordan ei selvhjelpsbok som ”Blåveis” fungerer for en som er i målgruppa, og som virkelig trenger hjelp. For meg har boka åpenbare svakheter fordi det blir en del gjentakelser og klisjeer som at du må tilgi for å komme deg videre i livet. Det er ikke mye humor i boka.

Og det er heller ikke noe savn. Men boka hadde blitt bedre hvis forfatteren hadde droppet å gi gode råd til andre som er i en vanskelig livssituasjon, og heller konsentrert seg om å utdype sin fortelling og sin kritikk av de som slår og av hjelpeapparatet som svikter når folk er i den ytterste nød.

Det hadde gjort historien viktigere og kritikken skarpere. For Shabana Rehman viser i boka at det er mulig å lykkes. Hun trenger ikke å fortelle det.

Er du enig med Ole Jan Larsen i hans vurdering av boka?

Si din mening her: