Har speila popmusikken i 75 år

I dag er det 75 år siden det amerikanske musikkmagasinet «Billboard» presenterte tidenes første hitliste.

4. januar 1936 trykka nemlig magasinet en «Hit Parade»-liste over de mest populære låtene på jukebokser og radio.

– Ekstremt avansert

Lista ble med årene splitta opp i ei rekke ulike underkategorier, med alt fra tradisjonelle albumlister til egne lister for kristne utgivelser og latinske låter.

Men soleklart mest prestisjetung er «Billboard Hot 100»-lista - som tar for seg de hundre mest populære singlene i USA fra uke til uke.

– Denne lista er et ekstremt industrialisert og avansert prosjekt, som bruker sofistikerte metoder for å regne ut hvilke låter som spilles og selges, sier platesamler og listoman Thorstein Selvik.

• Hør hele intervjuet med Selvik:

– Bestikkelser var utbredt

Ved å sammenfatte salgstall, spilletid på radio og - i nyere tid - lovlig nedlasting av musikk fra internett, regner «Billboard»-magasinet ut hvilke sanger som til enhver tid er mest populære i USA.

Selvik sier «Billboard»-lista har enorm betydning for å få artister opp og fram, og at manipulering var utbredt i starten.

– «Billboard» ønsker å gjøre det demografisk riktig, men det blir det aldri. På femti- og sekstitallet var den såkalte «payola»-metoden utbredt, der bransjen bestakk DJ-er for å få spilt spesielle sanger på radio, forteller han.

Unngikk singelutgivelser

Men ikke alle artister har syntes det har vært like stas å ende opp på toppen av «Hot 100».

– Det var en del artister som var mer opptatt av kredibilitet, og mente det var et tegn på manglende kunsterisk integritet å være på listene, sier Selvik, og fortsetter:

– Derfor prøvde artister som Pink Floyd og The Beatles i bandets seneste år bevisst ikke å gi ut singler, for å unngå å ende opp på listene.

– Lavere status

Mens den aller første lista i 1936 leste navn som Benny Goodman og Billie Holiday, dominerer artister som Rihanna og Katy Perry listene 75 år senere.

Men å toppe ei liste er ikke så viktig i 2011, i en medievirkelighet der potensielle platekjøpere skaffer seg informasjon om artister selv via internett og andre nye medier.

Det mener Håkon Moslet, redaktør i UNG-avdelinga i NRK og tidligere musikkanmelder.

– Hele musikkbransjen er i endring. I tråd med det har hitlistene lavere status i dag enn de hadde tidligere, sier han.

Heite nordmenn

Nordmenn har i løpet av de siste 25 årene ved flere anledninger markert seg på «Hot 100» - de senere årene spesielt bak spakene. Produsentduoen i Stargate sto 2. desember i fjor bak tre av de fem øverste plasseringene på den gjeveste låtlista.

• LES: Til topps igjen med Rihanna

I tillegg nådde duoen M2M 21. plass i 1999 med «Don't Say You Love Me», og Madcon flørta med det amerikanske markedet med sin hit «Beggin'», som nådde 85. plass i 2009.

– «That's it»

Gutta i a-ha skapte på sin side historie i oktober 1985, da «Take On Me» nådde førsteplass - som første og hittil eneste norske artist til å toppe lista over de hundre heiteste låtene i USA.

– Vi fulgte med uke etter uke. Vi klatra en, to, tre plasser - fra 98. plass og helt til topps. Når vi først ble nummer en skjønte vi at «that's it», sier Paul Waaktaar-Savoy til NRK.

– Betød mye

Norske rockere har også markert seg. Puddelrockerne i TNT var i 1987 innom «Hot 100» med låta «10.000 Lovers (In One)», og to år etter fikk rockekollegene i Stage Dolls en hit med låta «Love Cries».

Låta nådde en 46. plass som bestenotering. Frontfigur Torstein Flakne sier suksessen og oppmerksomheten i USA betød mye for dem.

– Å gå inn på den lista betyr at man er populær på det mest populære platemarkedet i verden, så det betydde selvsagt mye for et lite band fra Trondheim, sier Flakne, og fortsetter:

– Vi husker det ble sagt at sangen var bra, men at den ikke ville nå helt til topps på grunn av rockesjangerens noe lave status da. 46. plass var i så måte godt gjort. At vi ikke nådde helt til topps på «Billboard» var altså ikke låtas skyld, for den var jo veldig fin, sier han og ler.