Berlins jødiske museum

Står vi ved museumsmodellen i underetasjen må vi velge blant tre mulige veier: livet, døden eller eksilet. Vi svinger først til høyre - mot døden.

Mot gasskammeret

Inni veggen i den lange korridoren mot "holocoasttårnet" er det plassert montre med fotoalbum og små eiendeler. Det kan være en dagbok eller brev og kort med tydelige svarte overstrykninger etter sensur. Dette er de siste hilsner før veien mot gasskammeret. På motsatt vegg i den smale korridoren står fryktens leire i tydelig skrift: Theresienstadt, Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrück osv. Gangen ender i en dør, og vi lukkes inn i et tyve meter høyt, nakent betongrom. Øverst der oppe siver en smal stripe lys inn. Ellers er vi fortapt. Var det slik det føltes da man som jøde sto avkledt og ventet på den desinfiserende dusjen - som viste seg å være gass?

Den skjeve eksilhagen

Vi returnerer og svinger inn neste akse. Derfor fører veien ut til en forunderlig hage. Riktignok er himmelen fri over oss, men likevel er vi og førtini firkantede betongsøyler innelukket av høye murer. Og søylene er plassert rettvinklet i det skrånende terrenget. Dermed blir Berlins høyhus som vi ser utenfor, helt skakke og skjeve i forhold til "vår" verden. Og er det ikke slik det er å være i eksil? Du er i en verden som aldri blir lik den du er plassert i. Det er kulturer som kanskje aldri helt og fullt kan smelte sammen og stå i samme vinkel? Her føler vi det på kroppen - helt fysisk. Et bevisst valg av arkitekten Daniel Libeskind. I 1988 vant han konkurransen om muséet. I 1992 la man ned grunnstenen. Og muséet åpnet endelig for publikum i 2001- med bibliotek og arkiv.

Det levende livet

Den tredje og største delen av muséet er viet jødenes liv fra de kom til de tyske områdene i middelalderen og til idag. Her beskrives restriksjoner og begrensninger de i sin tid hadde. At de ikke fikk utøve andre yrker enn å kjøpe og selge bruktvarer og låne ut penger. Ikke de mest populære man kunne tenke seg!

Mendelssohn og integreringen

Her presenteres også store jødiske personligheter og ikke minst det store vendepunktet i tyske jøders liv. Moses Mendelssohn, komponisten Felix' bestefar var her en viktig pådriver for at jødene skulle la seg integrere i det europeiske liv. Selv gikk han over til lutherdommen.

Tre typer jøder

Svært forenklet kan man da si at man fra denne tid får tre typer jøder. De integrerte som regnet seg som européere på lik linje med alle andre. Dernest de integrerte jødene som fremdeles holdt fast på sin religion, men som likevel deltok aktivt i det alminnelige liv, ofte som intellektuelle eller forretningsfolk. Den tredje gruppen var de ortodokse jøder som holdt fast ved sin jødedom og som levde mer eller mindre separat fra andre.

Detaljer overvelder

Særlig denne delen av utstillingen er blitt kritisert for å være rotete, at man har ville ha med for mange detaljer og gjenstander. Men man får likevel et godt innblikk i det jødiske liv og religionen. Og ikke minst den betydning befolkningen har hatt for det intellektuelle liv i Tyskland. Og sikkert er det at ingen går upåvirket ut fra Jüdisches Museum i Berlin. Og byggets ekspresjonistiske arkitektur er kanskje den viktigste opplevelsen. Den gjør at vi ikke glemmer de tyske jødenes historie.

Komponert i Theresienstadt

Musikken i programmet er hentet fra "Fantasi og fuge" av den jødiske komponisten Gideon Klein. Verket ble ferdig i 1943 mens han oppholdt seg i kosentrasjonsleiren Theresienstadt. Fra han kom dit i 1941, bidro han sterkt til det rike musikklivet som etterhvert utfoldet seg i leiren. Og som Hitler senere skulle bruke som propaganda for sin behandling av jødene. I 1944 ble Gideon Klein sendt til Auschwitz og døde i 1945 i Furstengrubbe.