Berlins jødiske museum

Utenfra ser Daniel Libeskinds bygg lukket og utilnærmelig ut. Inngangen befinner seg til og med i nabohuset, en vakker 1800-talls bygning i klassisk stil. Men derfra fører veien inn i en arkitektur der du skal føle de tyske jøders liv og tragedie på kroppen. Helt fra middelalderen, gjennom den svarte Hitlertiden og til dagens levende liv. Som besøkende må vi ta valg.

Det jødiske museet i Berlin. Eksteriør.
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Står vi ved museumsmodellen i underetasjen må vi velge blant tre mulige veier: livet, døden eller eksilet. Vi svinger først til høyre - mot døden.

Hvilken vei velger du? Interiør i det jødiske museet.
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Mot gasskammeret

Inni veggen i den lange korridoren mot "holocoasttårnet" er det plassert montre med fotoalbum og små eiendeler. Det kan være en dagbok eller brev og kort med tydelige svarte overstrykninger etter sensur. Dette er de siste hilsner før veien mot gasskammeret. På motsatt vegg i den smale korridoren står fryktens leire i tydelig skrift: Theresienstadt, Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrück osv. Gangen ender i en dør, og vi lukkes inn i et tyve meter høyt, nakent betongrom. Øverst der oppe siver en smal stripe lys inn. Ellers er vi fortapt. Var det slik det føltes da man som jøde sto avkledt og ventet på den desinfiserende dusjen - som viste seg å være gass?

Den skjeve eksilhagen

Fra luftegården.

Fra luftegården.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Vi returnerer og svinger inn neste akse. Derfor fører veien ut til en forunderlig hage. Riktignok er himmelen fri over oss, men likevel er vi og førtini firkantede betongsøyler innelukket av høye murer. Og søylene er plassert rettvinklet i det skrånende terrenget. Dermed blir Berlins høyhus som vi ser utenfor, helt skakke og skjeve i forhold til "vår" verden. Og er det ikke slik det er å være i eksil? Du er i en verden som aldri blir lik den du er plassert i. Det er kulturer som kanskje aldri helt og fullt kan smelte sammen og stå i samme vinkel? Her føler vi det på kroppen - helt fysisk. Et bevisst valg av arkitekten Daniel Libeskind. I 1988 vant han konkurransen om muséet. I 1992 la man ned grunnstenen. Og muséet åpnet endelig for publikum i 2001- med bibliotek og arkiv.

Det levende livet

Den tredje og største delen av muséet er viet jødenes liv fra de kom til de tyske områdene i middelalderen og til idag. Her beskrives restriksjoner og begrensninger de i sin tid hadde. At de ikke fikk utøve andre yrker enn å kjøpe og selge bruktvarer og låne ut penger. Ikke de mest populære man kunne tenke seg!

Mendelssohn og integreringen

Her presenteres også store jødiske personligheter og ikke minst det store vendepunktet i tyske jøders liv. Moses Mendelssohn, komponisten Felix' bestefar var her en viktig pådriver for at jødene skulle la seg integrere i det europeiske liv. Selv gikk han over til lutherdommen.

Tre typer jøder

Svært forenklet kan man da si at man fra denne tid får tre typer jøder. De integrerte som regnet seg som européere på lik linje med alle andre. Dernest de integrerte jødene som fremdeles holdt fast på sin religion, men som likevel deltok aktivt i det alminnelige liv, ofte som intellektuelle eller forretningsfolk. Den tredje gruppen var de ortodokse jøder som holdt fast ved sin jødedom og som levde mer eller mindre separat fra andre.

Detaljer overvelder

Særlig denne delen av utstillingen er blitt kritisert for å være rotete, at man har ville ha med for mange detaljer og gjenstander. Men man får likevel et godt innblikk i det jødiske liv og religionen. Og ikke minst den betydning befolkningen har hatt for det intellektuelle liv i Tyskland. Og sikkert er det at ingen går upåvirket ut fra Jüdisches Museum i Berlin. Og byggets ekspresjonistiske arkitektur er kanskje den viktigste opplevelsen. Den gjør at vi ikke glemmer de tyske jødenes historie.

Komponert i Theresienstadt

Musikken i programmet er hentet fra "Fantasi og fuge" av den jødiske komponisten Gideon Klein. Verket ble ferdig i 1943 mens han oppholdt seg i kosentrasjonsleiren Theresienstadt. Fra han kom dit i 1941, bidro han sterkt til det rike musikklivet som etterhvert utfoldet seg i leiren. Og som Hitler senere skulle bruke som propaganda for sin behandling av jødene. I 1944 ble Gideon Klein sendt til Auschwitz og døde i 1945 i Furstengrubbe.

Kulturstrøm

  • Norsk dokumentarfilm vann gjev pris

    Den norsk-iransk-sveitsiske dokumentarfilmen «Radiograph of a Family», regissert av Firouzeh Khosrovani, vann torsdag kveld hovudprisen på dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam. Dokumentaren vann også prisen for best bruk av arkivmateriale.

  • Hessen får to Brageprisar

    Forfattar og biolog Dag O. Hessen får torsdag Brages heiderspris for 2020. Han får også Brageprisen for sakprosa for boka «Verden på vippepunktet», som tek for seg dagens situasjon knytt til klimaendringane og kva konsekvensane av dei kan bli.

    Dag. O Hessen med to Brageprisar.
    Foto: Linda Marie Vedeler / NRK
  • Får Brageprisen etter sin død

    Beate Grimsrud er torsdag kveld tildelt årets Bragepris posthumt for romanen «Jeg foreslår at vi våkner», ifølge NTB. Boka kom ut berre tre månader før forfattaren døydde 1. juli i år etter ei periode med sjukdom, berre 57 år gammal.