Hopp til innhold

Barndomsminner

Da Sigmund Freud ble født skal jordmora ha sagt: «Dette barnet kommer til å bli noe stort». Men «Der Vater» var av en annen oppfatning.

Syk pike i aktiv sykemelding, med ny permanent, tre føtter m krøsjlakkveske Veldig fritt etter Munch
Foto: Tegning Lars Nilsen, NRK, mars 2008

HØR: Sigmund Freud og Ella Fitzgerald, del 2. 8. mars 2008

'

Jeg er likeglad sa gutten

Freud brukte ofte sine egne drømmer som eksempler i boka «Drømmetydning» som kom i 1900. Han er forbausende ærlig. I sin egen drøm om greven av Thun og Hollenstein forteller Freud om en episode han opplevde som barn: Tissetrengt og søvnig gikk han inn på soverommet til foreldrene og gjorde fra seg der. Faren våkna og utbrøt: «Det blir ingen ting av den gutten!»

Freud glemte aldri denne episoden.

Den gjorde vondt.

,

Bearbeide barndomsminner

Da Freud senere i livet begynte å interessere seg for hva som foregår i skallen vår når vi drømmer oppdaget han at barndomsminner, spesielt de smertefulle barndomsminnene, spilte en betydelig rolle i vårt sjelsliv som voksne.

Freud skriver: «Min fars straffetale må ha såret min ærgjerrighet på det frykteligste, for hentydninger til dette opptrinn vender stadig tilbake i mine drømmer, og de er som regel alltid ledsaget av at jeg regner opp mine prestasjoner og suksesser – som om jeg ville si: Der ser du, jeg ble til noe allikevel»

'

Skjelett i skapet

Slik kom Freuds drømmetydning til å anskueliggjøre et fenomen vi alltid har kjent til – men kanskje ikke alltid brydd oss med: De vonde erfaringene fra barndommen som vi alle drasser omkring med – kan plutselig ramle ut av minnenes bankhvelv og gjøre vondt igjen. Smerte og fortvilelse fra barndommen kan erfares som en fossedur i det fjerne. Og en vakker dag - gjerne når vi minst venter det, velter det hele fram og forstyrrer sinnets munterhet.

'

SE: Programleder Nilsen i Harlem, New York: Om Harlemrenessansen og Ella Fitzgeralds debut på Apolloteatret i 1934.

Copyright: NRK

Musikken

Ella Fitzgerald og Roy Eldridge i Amsterdam, sent på femtitallet: «It don't mean a thing if it ain't got that swing»'

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne videoen

'

Knut Borge velger to Ella-klassikere til denne utgaven av Studio Sokrates. Ella og Count Basie, fra albumet «On the Sunny Side of the Street» fra 1963 og fra «Ella at Dukes Place», 1965.

1: My Last Affair

2: A Flower is a Lovesome Thing

Kulturstrøm

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm