- Det vi vet om barndom er stort sett skrevet av voksne, sier Hodne, Fra middelalderen er det sagalitteraturen, prekener og andre opptegnelse som gir de beste kildene. Fra nyere tid er minneoppgavene, tekster samlet inn fra eldre som minnes sin barndom, som er de beste kildene. Slike minneoppgaver er samlet inn i flere omganger siden 1964. Derfor vet man mye mer om hvordan barn hadde det fra siste del av 1800-tallet enn fra tidligere tider.
Ørnulf Hodne
Forskjeller på fattig og rik, sykdom, utdanning, lek og arbeid er viktige elementer i et barns liv. De fattigste har alltid slitt veldig og på andre måter blitt diskriminert i samfunnet. Hodne viser at Kirken har spilt et viktig rolle i å oppvurdere barnas menneskeverd. I tider med enorm dødelighet blant småbarn, ble forholdet mellom foreldre og barn annerledes enn i dag. Barn ble herdet for å se om de var liv laga - og mange døde i disse herdingsritualene som ble praktisert helt fram på 1800-talet.
Veien er lang fra den gamle skolen der barna skulle pryles til å bli flinkere, til dagens skole med vekt på oppmuntring og individuell stimulering. Selve det å være barn fikk først egentlig en egenverdi utover 1800-tallet. Da kom for eksempel de første barnebøkene. Hodne forteller også om hvordan barnearbeid går som en rød tråd gjennom barnets historie. I dag er barn kanskje like travle, mener han, men arbeidet er byttet ut med organiserte fritidsaktiviteter.
Norgesglasset 6.-10. oktober.