Regi: Petter Næss
Skuespillere: Kaia Foss, Kamilla G. Hartvig, Kim S. Falck-Jørgensen
Bea er den eneste i jentegjengen som ikke har debutert. Det må hun gjøre noe med. Venninnene krever det. Og hun selv ønsker det. Men hun er ikke nødvendigvis disponert for det opplegget den toneangivende i jentegjengen ser for seg: At Bea prøver med en pen blivende bonde fra Rogaland først, og deretter gjør det på ordentlig, med den riktige, en kjekkas fra Oslo vest. Han er den eneste i kretsen som kjører cabriolet.
Provoserer ikke
Det dreier seg om sex, det meste dreier seg om sex i "Bare Bea", men det provoserer ikke
"Bare Bea" er en lett og rask og ungt klingende film. Den er innsmigrende og smakstilpasset, tilnærmet amerikansk i stilen.
Det snakkes om sex, det sies lite som ikke refererer til sex. Men det blir med praten. For filmens del også. I handling er den puritansk.
Det delikate temaet provoserer ikke.
Filmen er mild og snill. Den handler om sterke følelser. Men vi ser ikke at følelsene kjennes. Fremstillingen er litt steril. Petter Næss som har regissert filmen etter svenske Johan Bogeaus’ manus, trenger ikke inn i den private sfæren.
For snill
Det vil oppleves all right for noen, og litt tamt for andre. Jeg synes filmen er for snill til å være troverdig .
Bea vil bli forfatter også. Hun har søkt opptak på skriveskole i Canada. Men det tør hun ikke fortelle noen. For det vil være for flaut å ha stått frem med slike ambisjoner, hvis hun ikke kommer inn. Den siden av livet hennes akkurat nå når hun er 16, er mer spennende formidlet.
Filmen stryker oss med hårene. Den er altså i harmoni med dagens norske filmtrend.
Kulturnytt, NRK P2, 16. januar 2004