"Temmelig direkte skildring av lesbisk kjærlighet", står det øverst på notatarket mitt. Og det stemmer; sjelden har jeg lest en bok som er så detaljert i beskrivelsene av hva de to kjærestene faktisk gjør og hvordan det føles. Utbrodering av heterofil kjærlighet, derimot, er ingen sjeldenhet i samtidslitteraturen.
Fra topp til bunn
Sofi Oksanen: Baby Jane. Oversatt av Morten Abildsnes. Oktober forlag 2011
Men så er det ikke først og fremst de seksuelle aktivitetene som er det viktigste i Sofi Oksanens "Baby Jane". Den tøffe tonen og det usjenerte språket styrer leserens blikk mot skikkelser som kanskje kunne blitt betegnet som ofre, som noen stakkarer, for her er så mye angst at det til slutt går på livet løs. I stedet trer både Piki og den navnløse jeg-fortelleren frem som sterke og selvstendige, dette er to unge kvinner som mestrer både liv og livsstil i storbyen Helsinki. Men under den selvsikre overflaten ligger angsten klam og kvelende. Og nettopp denne kontrasten mellom livsglede og dødshigen viser Oksanen frem på en måte som føles nesten fysisk, gjennom et språk som er fyllt av kropp og pust og stemme.
Telefonsex
"Baby Jane" begynner som en feiende suksess-fortelling. Tilværelsen er super, og den beskrives med humor. Ikke minst er det underholdende å høre om hvordan de lesbiske kjærestene gjør en innbringende geskjeft av telefonsex og salg av brukt dameundertøy til hetereofile menn.
Men allerede på side 24 i denne relativt tynne boken - den er på under 200 luftige sider - står det at "Da vi møttes hadde vi begge diagnosen alvorlig depresjon". Og det er stadig snakk om måter depresjonen arter seg på, hvordan de selv tar grep om sykdom og medisinering. Men det kan ikke gå i lengden. Det er ikke plass til kjærlighet når mistenksomhet og tvangstanker tar styringen.
Virkelighetsfortsyrrelser
Oksanen hopper frem i tid, så tilbake, og noe har skjedd. Hvorfor gikk det galt? Når tippet det over? Og kan vi i det hele tatt stole på den som forteller? Nei, det kan vi ikke. Fortellingen rommer kniv, piller og fortrengning. Den rommer også en ekskjæreste med makt over liv og død. Og den rommer et rop om hjelp.
Sofi Oksanen fikk Nordisk Råds litteraturpris i fjor for romanen "Utrensking", der hun flettet sammen historier fra Estland under 2. verdenskrig og Estland på 1990-tallet. "Råspennende, sanselig og kroppsnært" var blant merkelappene norske kritikere klistret på. De passer like bra på "Baby Jane", som er fint oversatt av Morten Abildsnes.
